61-erne - er de her ?

Av SINDRE HOVDENAKK
Douglas Coupland ga dem et navn og et ansikt, nå står de klar til å overta verden. Årskullet fra 61, tidligere kjent under dekknavnet Generasjon X , har fylt 35. Snart er de 36, og nå er det vel deres tur til å bestemme? Voksne mennesker i sin beste alder, med ungdommens nøling bak seg og et nytt årtusen innen rekkevidde. For noen tiår siden ville de vært sett på som middelaldrende og vel etablerte på dette tidspunkt i livet. Så er det ikke på tide at også våre 35-åringer trår til snart?

Nei, de nøler visst fremdeles, 61-enerne. I hvert fall om vi skal tro danske Weekendavisen, som likså godt har dratt i gang en egen intervjuserie med dette årskullet - selvsagt ført i pennen av en samtidig. Sjelden har jeg vel lest så mye godt kamuflert handlingsvegring formulert av representanter fra en og samme årsklasse. Den virkelige verden ble visst litt av et sjokk for disse første barn av de turbulente seksti-åra.

Forvirringen må ha lagt seg som en psykedelisk røykteppe over de stakkars små som skulle finne ut av å kombinere sofamyke 68-idealer fra hjem og skole med de beinharde realitetene ute i seinkapitalismens gater. For riktignok fikk de lov til å klatre i fars bokhyller og sykle på mors hjemmevevde filleryer mens de hørte på onkels beatlesplater, men før de visste ordet av det hadde de landet på rompa i 80-åras stålsatte virkelighet. Og det hjelper lite med et nesten avsluttet hovedfag i sosialantropologi, når du ikke blir klarer avdragene på den første rådyre loftsleiligheten din.

Kanskje det er derfor de har fått seg et slikt støkk disse 61-erne? Som henslepte hele puberteten i fast overvisning om at atomkrigen kunne bryte ut hvert øyeblikk? Og hvis redsel for autoriteter stikker så dypt at de fremdeles fryser på ryggen med tanken på dengang i 1980 da de første små, ekle 16-åringene begynte å gå med slips igjen. På skolen.

Riktignok trodde 61-enerne at de var mye smartere enn de enda yngre nykapitalistene. Derfor deltok de også gjerne i utforskingen av det nyoppdagede aksjemarkedet. Men de kom aldri på at det gikk an å bruke aksjegevinsten til å nedbetale studielånet. Så nå sitter vi der da, med en generasjon forgjeldede gamle ungdommer som slett ikke ivrer etter å ta ansvar for noe som helst annet enn sitt eget caf liv.

På vegne av flere foreslår jeg derfor: Skal vi ikke bare la 61-erne være i fred, og heller slippe til noen litt yngre og mer handlekraftige?

For eksempel 64-erne.

© Dagbladet