Når Forsvaret kjøper nye våpen for minst 100 milliarder, spør ingen om det er riktig prioritering. Forsvaret kjører sitt eget løp, ved siden av regjeringens langtidsplan.

Jørgens handlelapp
Hvilket forsvar skal vi ha etter den kalde krigen, og hva skal det koste? Kan vi høste en fredsdividende, eller betyr det nye NATO, tilstandene i Russland og den teknologiske utviklingen at vi må bruke mer penger til det militære enn noensinne?

Av PER VASSBOTN
Dette er spørsmål våre politiske partier knapt befatter seg med. Heller ikke når regjeringens langtidsprogram for 1998- 2001 legges fram om et par uker, kan vi vente svar. Forsvarets framtidige planer er ikke med i langtidsprogrammet. Det skyldes at den militære planleggingen kjører sitt eget løp.
Først ved juletider kommer langtidsmeldingen for Forsvaret for årene 1999- 2002. Den vil bygge på Forsvarsstudien 96, som forsvarssjefen legger fram til sommeren. Forsvarssjefen har sagt at Forsvaret i neste langtidsperiode skal gjennom et hamskifte. Forsvarsminister Jørgen Kosmo lettet på sløret i et foredrag 6. januar: Et nytt operasjonskonsept for norske styrker, den militærteknologiske utvikling og endringene i militær kapasitet i våre naboland og hos våre allierte er de viktigste faktorene for vurderingen av den framtidige krigsstrukturen i langtidsmeldingen.
Det er fagmilitære miljøer som legger premissene for vårt framtidige forsvar. Det begynner med en teoretisk studie, med trusselvurderinger og analyser av operasjonskonsepter. Det fortsetter med våpengrenenes forslag om materiellanskaffelser. Det ender opp i en militærfaglig tilråding som ingen forsvarsminister våger å se bort fra. Den selvstendige timeplanen betyr også at budsjetteringen for Forsvaret til enhver tid er i ufase med den øvrige statlige budsjettering. Forsvarets planlegging og ressursbruk har verken planleggingsminister eller finansminister noen særlig innflytelse over. Vi har allerede kunnet registrere at det dessuten skurrer i de sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske vurderinger mellom forsvarsminister og utenriksminister.
Selv om også forsvarsbudsjettene nå er undergitt kutt og omfordeling, har de levd sitt eget liv, med jevn reell vekst fra år til år. Forsvaret kan med bevilgninger på 20 til 25 milliarder kroner årlig knapt kalles sulteftret. Regnet pr. innbygger er det blant NATO-landene bare USA og Tyrkia som har større militærutgifter enn Norge. Hittil har ingen norsk regjering betraktet det militære som et hvilket som helst formål som kunne prioriteres ned. Heller ikke Thorbjørn Jagland våger å sette anskaffelse av nye jagerfly opp mot bygging av flere sykehjemsplasser - eller en opera.
Flere tunge investeringer er igangsatt under de eksisterende forsvarsplaner. Det kommer nok enda flere i neste langtidsmelding. Det er ikke småbeløp det dreier seg om: Jørgen Kosmo og hans etterfølgere må ha dekning for minst 100 milliarder kroner når de går på handlerunde til våpenindustrien. Til dette bør de legge 25% i økte utgifter til drift av morgendagens høyteknologiske krigsmaskineri. Et blikk på Jørgens handlelapp for større jernvarer sier det meste:
SJØFORSVARET: Seks nye fregatter med nye helikoptre og nye sjømålsmissiler. Åtte nye MTB-er med nye sjømålsmissiler. Modernisering av 14 eksisterende MTB-er. Ni nye mineryddere. Fire nye undervannsbåter. Ett nytt stort kystvaktfartøy, to mindre. Antatt samlet pris: 25 milliarder kroner.
LUFTFORSVARET: 48 nye kampfly for levering 2003- 2006, til erstatning for gamle F-5 og tapte F-16. Valget står antakelig mellom EUs Eurofighter 2000 og amerikanernes moderniserte F-16. Inntil 20 nye kamphelikoptre, basert på et enhetshelikopter som kan brukes av alle våpengrener. Antatt samlet pris: 70 milliarder kroner. Dessuten utvikling av JST (Joint Strike Fighter), et nytt avansert kampfly i samarbeid med USA, Storbritannia og Nederland, for perioden etter 2015. Pris umulig å anslå, men 2 milliarder pr. fly ikke usannsynlig. 630 millioner er alt bevilget til prosjekteringen.
HÆREN: Soldat 2000, ny utrustning og bekledning for alle norske soldater. NASAMS, nytt mellomdistanse luftvernsystem. MLRS, nytt rakettartillerisystem. 104 nye stormpanservogner. Antatt samlet pris: 10 milliarder kroner.
Var det noen som sa at vi ikke har råd til noe som helst i dette landet?

© Dagbladet