Grete Faremo bekrefter at hun ikke gikk av frivillig. Dette stemmer dårlig med det statsministeren har sagt i Stortinget. Derfor har han nå et troverdighetsproblem.

Avgått, ikke utslått

Grete Faremo er ikke bare en avgått justisminister. Hun er også en detronisert kronprinsesse, i sin tid en av favorittene til å ta over som dronning etter Gro. Dette er nødvendig bakgrunnsinformasjon når man skal foreta en politisk vurdering av hennes opptreden for Stortingets kontrollkomite i går. Grete Faremo er ikke bare en såret stolthet, hun er også en fjernet rival.

Av PER VASSBOTN
Hun slo grusomt tilbake mot statsminister Thorbjørn Jagland, som fjernet henne fra regjeringen mot hennes egen vilje. Det første lille nålestikket kom allerede i hennes første svar: «Jeg tok ansvaret, konstitusjonelt eller ikke, for departementets handlemåte.» Hva i all verden mente hun med å etablere tvil om hvilken form ansvaret hadde allerede i sin første setning for komitéen? Åpenbart for å spille ballen tilbake i statsministerens hjørne, der hvor ansvaret ligger for den henrettelse statsministeren foretok, under dekke av det konstitusjonelle.
· · Carl I. Hagen skjønte straks tegningen og forsøkte fra flere vinkler å stikke hyll på denne verkebyllen. Han hadde blandet suksess med sin inkvisitoriske ekspedisjon, men bør ha ros for sin iherdighet. Resultatet var nemlig oppsiktsvekkende: Grete Faremo ville ikke svare verken ja eller nei på spørsmålet om Jagland ba henne trekke seg. Hun gjentok igjen og igjen at hun ingen kommentar hadde til dette. Det hele utviklet seg fra å være et nålestikk mot statsministerens troverdighet til en serie piskeslag.
· · Etter dette står ikke Thorbjørn Jaglands ord i Stortinget den 16. desember til troende. Stikk i strid med hans erklæring den gang er det nå klarlagt at justisministeren overhodet ikke ba om å få gå av. Det er også klarlagt at statsministeren bestemte hennes avgang uten hennes godkjennelse, med en ordlyd hun ikke hadde vært med på å utforme. Hun ble regelrett ofret på toppen av en politisk stemningsbølge, hvor et minsiteroffer ble foretatt for å redde statsministerens tynnslitte renommé etter Rød-Larsen-affæren.
· · Dette var, som Faremo har sagt, «et politisk røvertokt uten sidestykke i vår moderne politiske historie». Røverne på Løvebakken hadde bare så vidt raslet litt med sine imaginære kjettinger, men Thorbjørn Jagland lot seg straks skremme til å foreta en akutt amputasjon. Som det motsatte av en galant ridder ofret han kronprinsessen til røverne uten å løfte sverd eller dolk til motstand.
· · Det er det konstitusjonelle ansvar som volder statsministeren besvær. Det er dette Faremo nekter å påta seg, selv etter at hun er avsatt. Som komitéleder Petter Thomassen forsøkte å få klarlagt, dreier det konstitusjonelle seg om embetshandlinger i strid med grunnloven eller ansvarlighetsloven og som kvalifiserer for riksrettsbehandling. «Det er svære ting», som Petter'n sa, antakelig i TV-folkeopplysningens navn. Vel er det graverende at en minister ikke holdes godt nok informert om viktige saker departementet arbeider med, men om den interne kommunikasjon av en eller annen grunn ikke er fullgod, kvalifiserer ikke det til riksrettssak.
· · Derimot kan det godt bli gjort parlamentarisk ansvar gjeldende i Stortinget på et hvilket som helst grunnlag. Stortingsflertallet kunne ved enden av kontrollkomitéens behandling ha uttalt at justisministeren burde ha visst om og deretter stoppet Overvåkningspolitiets undersøkelser om Berge Furre og Lund-kommisjonen i Stasi-arkivene. Det var en slik mulig (men ikke sannsynlig) parlamentarisk situasjon Thorbjørn Jagland meget tidlig kom i forkjøpet da han kastet Faremo, ut fra en vurdering av hva som framsto som politisk nødvendig der og da. Det var en fullt ut akseptabel politisk avgjørelse, basert som den var på ren hensiktsmessighet og behovet for å vise handlekraft.
· · Grete Faremo var akkurat så generell som vi gjennom alle år lærte henne å kjenne som justisminister når hun ble stilt overfor vanskelige spørsmål. Hun svarte klart bare på det hun ville svare klart på, ellers grep hun raskt til omgående bevegelser. Hun kom aldri i det dårlige lys som man skulle tro ville skinne over en avsatt statsråd.

© Dagbladet