Telefonisten Kjartan
Av HARALD FLOR
Kjartan Slettemark kommer til å sette sin signatur på denne dagen. Han skal både avduke skulptur i Stortinget, og åpne utstilling i Drammen. Han hadde ikke akkurat englevakt da Vietnam-bildet fikk øksa i seg på Løvebakken i 1965, og de inviterte tingrepresentantenes klimpring på eggedelere under avdukingen av skulpturen Den lille harpen i ettermiddag vil vel neppe minne om musikk fra de sfæriske skarer. Likevel kommer nok kommunikasjonen mellom kunstner og folkevalgte til å fortone seg som en unik dialog, og inngå i rekka av kosmiske seanser som eksil-sunnfjordingen har hatt regien på.

Slettemark startet med kommunikasjon av et helt annet slag i 1951, da 19-åringen begynte på telefonkurs i Lillehammer. Han ble snart beordret til tjeneste ved sentralbordet i Otta, og kanaliserte dølenes inn- og utgående samtaler i de riktige spor gjennom flere år. Ungdommen fra Naustdal skilte seg nok like mye ut i dette typiske kvinneyrket, som han seinere skulle gjøre som evig outsider innenfor norsk-svensk kunstliv. Likevel varte karrieren som statsansatt fram til 1956, og Slettemark var forfremmet til assistent II ved Telegrafverkets revisjonsavdeling i Oslo da han sluttet.

Selv om Kjartan Slettemark reviderte livskursen i en radikalt annen retning, så ble aldri forbindelsen til fortidas yrkesliv helt borte. Minnene fra åra i Otta må ha summet lenge i erindringen, før de gjenoppsto i fjor i skulpturen Sentralborddamene og Kjartan - som nå har havnet på fast plass hos Telenor. Det er en uforliknelig figurgruppe montert av kasserte telefonelementer, og slik kobler Kjartan bildet på Televerkets nære fortid med eget ettermæle i etatens tjeneste.

Riktignok står trioen av telefonistinner gruppert på klassisk vis som de tre mytologiske gratier, og med Slettemark selv som en liten, dømmende Paris ved siden av.

Likevel var han nok ikke så opptatt av kollegenes skjønnhet, som av den makt de representerte. Og det er ingen tvil om hvem som var sjefen. Hennes fryktinngytende hode av dekslet på tre telefonapparater av grå 67-modell (det første med pipetone) har gitt henne et altoverskuende oppsyn, og hodepryden fra en gammel høyttaler tyder på at damen hadde et skremmende stemmevolum.Likevel er det mer humørfylt enn ondskapsfullt over måten Kjartan Slettemark tar opp tråden til fortida på, og hans evne til å resirkulere ressurser burde være en tankestiller til Telenors rasjonaliseringslinje.

© Dagbladet