De sender sine koner ut i et aksjemarked hvor all risiko er fjernet, henter hjem en fallskjerm og forlanger etterpå å bli trodd når de hevder å ha avskaffet grådighet som drivkraft for sine gjentatte forsøk på å sette kapitalismen ut av spill.

Hjemmekontor i UNI
Frykten for at deler av vårt liv skal være unndratt regulering, har fått norske politikere til å ta fram millimetermålet for å regulere boligbeskatningen. De skal måle avstanden fra innerveggen til ytterveggen for deretter å fastsette den nye boligskatten.

Av ARNE O. HOLM
Noen hundre meter vest for Stortinget kjemper forsikringsgiganten UNI om de samme pengene. Med politisk velsignelse og kapitalistisk fornuft lokker de oss til å flytte noen av kronene fra boliginvesteringer til aksjemarkedet. Penger i bolig skaper ikke noe annet enn arbeid for snekkere, mens investeringer i aksjemarkedet skal skape vekst og arbeidsplasser over hele fjøla.

I UNI, som i motsetning til dem av oss som bor i hus slipper det politiske søkelys på sin virksomhet, har staben under Åge Korsvolds ledelse skapt sin egen vekstnæring i krysningspunktet mellom ønsket om nasjonal vekst og politisk reguleringsiver. Som et finansielt fluepapir har de kilt inn sin egen bankkonto i tomrommet mellom politisk korrekte investorer og dem som byr fram aksjer i eget selskap.

Først setter de seg ned sammen med Åge Korsvold og forhandler fram solide lønnspakker i kombinasjon med lukrative bonuser og overgangssummer. Målt etter størrelsen på avtalene, har Åge Korsvold sikret seg det mest kompetente som finnes blant norske investorer. Men målt etter utviklingen på Oslo Børs i den perioden Korsvold har bestyrt UNI, har han kastet perler for svin. Et dartspill koster noen skarve hundrelapper uten at det har redusert sjansen for å holde tritt med indeksen på Oslo Børs.

Med avtalene i boks har forvaltningsstaben i UNI vandret inn på sine kontorer, og i løpet av noen få minutter omgjort disse til hjemmekontor. Derfra har de på vegne av sine fruer handlet kjapt blant de mange som gjør sine ferske aksjer lukrative for selskapets gigantiske formue.

I neste øyeblikk har de vært tilbake i fondsforvalternes skreddersydde dresser og pøst ut kjøpsordrer på vegne av de mange som har handlet små andeler i fondet for å sikre seg et politisk velsignet skatteamnesti på noen hundrelapper. Med garantert kursdrivende effekt, 150 prosent på noen få dager, har de så kommandert UNI-fondene til å kjøpe konas aksjer. Deretter lar de deg betale handelen i form av solide gebyrer og minimal fortjeneste.

I går ble en av dem som har tilsidesatt kapitalismens krav til et fritt marked sparket. Oppsigelsen ledsages av en ny million til bankkontoen og besvergelser om at moralen er gjeninnført i UNI. Moralen skal antakelig ivaretas av de mange som fortsetter i UNI etter å ha handlet risikofritt på noenlunde samme måte. Med en nyervervet forretningsmoral skal de fortsette å kjøpe aksjer fra Platou Securities, som selger aksjer for halv pris til venner og forretningsforbindelser. Alle de som leter etter dypere forklaring enn grådighet på denne type virksomhet, må gjerne være faste i sin tro. I så fall har de bare seg selv å takke dersom de blir skuffet neste gang UNI eller andre aktører demonstrerer sin forakt for et fritt marked.

Men UNI og Åge Korsvold - som selv rir farefritt på en opsjonsavtale som i dag nærmer seg en fortjeneste på 20 millioner kroner - og resten av dette systemet har skjønt at selv om de gjennom sine pinlige transaksjoner utløser skred av reguleringskrav, så finnes det ikke noe system som kan regulere grådighet. De vet at politikerne har det for travelt med å måle terrasseleilighetene på Grefsen til å bry seg om dette tapre UNI-forsøket på å undergrave tilliten til Oslo Børs og aksjemarkedet. De vet også at om de reguleringsnaive skulle seire, så vil det alltid finnes nye muligheter etter hvert som de gamle blir avslørt.

Det er fristende å hevde at kravet om nye reguleringer burde erstattes av krav om flere journalister. For selvfølgelig er det pressen, denne gangen dyktige reportere i Dagens Næringsliv, som har åpnet for innsyn i UNIs risikofrie aksjehandel. Jeg våger å påstå - og det er omtrent like risikofritt som å handle aksjer med UNI i ryggen - at neste gang Åge Korsvold eller andre må rydde opp i totalt uakseptable forhold , så skjer ikke det før pressen har dratt sløret til side.

© Dagbladet