Enda en gang handlet det om det umulige valget. Trussel om krig sto mot krav om rettferdighet. I går aksepterte Vesten igjen resultatet av etnisk rensing, og ga serberne kontroll over den strategiske byen Brcko i ett år til.

Det umulige valget
Den endelige avgjørelsen om Brckos status er utsatt ett år. Muslimene som ble jaget ut av byen i 1992, og nå bor i flyktningleirer utenfor, raser mot avgjørelsen. Deres håp om å kunne flytte hjem kan nå være knust, og stemningen er hatsk og farlig. Både muslimer og serbere har truet med ny krig hvis gårsdagens voldgiftsavgjørelse skulle gå i deres disfavør.

Av MORTEN STRAND
Vestlige diplomater forsøkte i går å sukre den bitre pillen muslimene ble servert. Mannen som er ansvarlig for gårsdagens avgjørelse, den amerikanske diplomaten Roberts Owen, sa en endelig løsning kunne være å gjøre Brcko til et «spesielt distrikt» i Bosnia, og gi det en status omtrent som Washington D.C. har i USA.
For selv om gårsdagens avgjørelse er i serbernes favør, så ligger det et slags ris bak speilet. Vesten krever serbisk etterlevelse av Dayton-avtalen, som innebærer rett til fri bevegelse, og rett til muslimske flyktninger til å vende tilbake til sine hjem. «Hvis ikke,» sier man mellom linjene, «kan vi komme tilbake om et år og ta fra dere hele byen.»
Mon det. Dayton-avtalen har i praksis fungert sånn at det som er erobret i krig i virkeligheten beholdes i fred. Det er sånn av gode grunner, siden alternativet ganske ofte ville være ny krig. Derfor vil nok også Brcko fortsette å være serbisk-kontrollert, inntil en ny runde krig eventuelt igjen forandrer byens status. Trolig vil dette være tilfelle uansett hvor umulige serberne vil oppføre seg i Brcko.
Men terskelen for ny krig i Bosnia er blitt høyere, mye høyere enn retorikken skulle tyde på. Trefninger, ja, og skyting og steining av folk som oppholder seg der de ikke er velkomne, selvsagt. Men oppmarsjerte fronter med fullt mobiliserte soldater vil vi neppe se. I hvert fall ikke med det første. Da ryktene gikk i går om at serberne fortsatt skal ha kontroll over Brcko, møtte noen hundre muslimske demonstranter opp ved en FN-kontrollert grensepost. De sto der en stund, ropte ut sin vrede, men ruslet snart hjem igjen til flyktningleiren. Sentrale FN-kilder tar dette som et godt tegn. Et tegn på at gemyttene kan roes, og at mer tid er det som skal til for å skape toleranse og få folk til å leve sammen igjen.
En viktig grunn til avgjørelsen om Brcko i går er at det ville være serberne som hadde mest å tape på en avgjørelse i deres disfavør. Brcko og Posavina-korridoren binder fysisk sammen de to delene av Republika Serbska. Uten den navlestrengen Posavina-korridoren er ville serbisk-kontrollert land rundt Banja Luka i nord være fysisk delt fra både størstedelen av Republika Serbska og fra Serbia selv. Derfor har blant annet ekspresident og krigsforbryter Radovan Karadzic truet med krig på grunn av Brcko og Posavina-korridoren. Den trusselen er tross alt mer troverdig enn den muslimske presidenten Alia Izetbegovics trussel om å gå av hvis serberne fikk beholde kontrollen over Brcko.
Større og tyngre tilstedeværelse fra FN skal nå hindre konfrontasjon mellom partene i Brcko og Posavina-korridoren. Som da Dayton-avtalen ble underskrevet for snart halvannet år siden, er Vestens strategi å tvinge partene til å akseptere den faktiske militære situasjonen på bakken. Og etter å ha tvunget gjennom en løsning, sukrer Vesten pillen med - skal vi kalle det - et oppbyggelig element. I Brcko dreier det seg om opplæring av en felles politistyrke, som skal læres politietikk slik det praktiseres et sted mellom Los Angeles og Oslo. Men igjen opplever vi at etnisk rensing premieres fordi alternativet er antatt verre. Det er lenge siden det var noen ideelle løsninger på noe som helst i Bosnia.

© Dagbladet