Når den fremste ideolog og politiske tenker i Nord-Korea hopper av til sør, er det mer enn et nederlag for Kim Jong Il. Det er en katastrofe de fleste mener er begynnelsen til slutten.

Lyset som slokner
Verken Sør-Korea, USA eller nabolandene ønsker at det siste stalinistiske kommunistregimet i verden skal bryte sammen nå. Selv om Sør-Korea har utviklet seg til å bli et av de rikeste landene i verden, regner de fleste økonomer med at regningen vil bli for høy. En gjenforening mellom Nord- og Sør-Korea i dag vil bli ti ganger så dyr som den tyske gjenforeningen, ifølge enkelte overslag.

Av ARVID BRYNE
Situasjonsbeskrivelsen er enkel og dyster: De statlige nødrasjonene, som er det eneste folk flest har, er på 100 gram ris. Det tilsvarer 800 kalorier, langt under dagsbehovet. Barn slutter å vokse, kvinnenes menstruasjon har opphørt. I denne kritiske situasjonen kommer sjokket: Nord-Koreas fremste ideolog, Hwang Jang-Yop (72), forlater den synkende skuta og søker politisk asyl hos erkefienden i Sør-Korea. Han satt i sentralkomiteen og var nærmeste medarbeider til den avdøde landsfader Kim Il Sung. Han utviklet den såkalte Juche-tanken, ideen om at nasjonen skal være selvforsynt og helt uavhengig av omverdenen. Han har også spilt en sentral rolle i forsøket på å oppdra Kim Jong Il til å bli en verdig arvtaker etter sin far, men innrømmer nå det som lenge har vært tydelig: Dagens leder er en bortskjemt vellysting med en mer enn frynsete moral.I dag beskriver Hwang Kim Jong Il og hans rådgivere som gale: «Hvordan kan man kalle personer normale når de snakker høyt om å skape et ideelt samfunn for arbeidere og bønder, samtidig som arbeidere og bønder sulter? Hvordan kan man kalle ledere normale når de stadig truer med å ødelegge Sør-Korea, samtidig som de foreslår en gjenforening mellom de to koreanske statene?» spør han i et dokument han har forfattet i den sørkoreanske ambassaden i Beijing, hvor han søkte tilflukt etter avhoppingen.Hwang er mer enn en politiker og ideolog. I et land hvor den konfutsianske etikk har overlevd kommunistisk ensretting, er han også høyt respektert som en av landets mest beleste og lærde personer. Derfor er det ikke så rart at man i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang rett og slett nektet å tro at avhoppingen var frivillig. Derfor hevder man bastant at han er kidnappet av fienden og blir holdt i deres Beijing-ambassade mot sin vilje.I et land hvor all informasjon er ensrettet og statskontrollert, er nyheten om avhoppingen selvfølgelig holdt tilbake. Likevel er det grunn til å tro at de militære, som sitter med den reelle makten i landet, har kunnskap om hva som er skjedd. Observatører som følger utviklingen i Nord-Korea nøye, er ikke i tvil om at avhoppingen svekker dagens leder i betydelig grad, og at dette, sammen med den prekære økonomiske situasjonen, vil forkorte regimets levetid til kanskje bare noen få måneder.Men omverdenen vil ikke ha noe nordkoreansk sammenbrudd. Den sørkoreanske økonomien, som allerede er stresset og på mange områder har stagnert, vil ikke tåle å ta ansvaret for nesten 24 millioner utsultede landsmenn fra nord. I jakten på en som kan styre landet i en overgangsperiode, lander de fleste i Helsingfors, hvor man finner en yngre sønn av Kim Il Sung, og halvbror til dagens leder, som nordkoreansk ambassadør. Han heter Kim Phyong Il. Både av vesen og utseende sies han å likne sin far. Han er høy, karismatisk og har overlevd i tida etter farens død for tre år siden fordi han har oppholdt seg langt hjemmefra, først som ambassadør i Bulgaria, og nå i Finland.Norges ambassadør i Finland, Dagfinn Stenseth, beskriver sin nordkoreanske kollega som rund, blid, hyggelig og i åpenbart god fysisk form.Kim Il Sung var besunget som «nasjonens sol». Kim Jong Il har foreløpig ikke drevet det lenger enn til å bli «nasjonens lys», og er nå i ferd med å slokne. Kim Phyong Il kan ha forutsetningene for å greie seg uten å bli tillagt gudeliknende egenskaper. Kanskje det holder å være diplomat og få normale forhold til omverdenen?

© Dagbladet