Utenriksminister Madeleine Korbel Albright er på sin første reise jorda rundt. Hun nøler ikke med å ta tak i USAs største utenrikspolitiske utfordringer

Førstereis Albright
NEW YORK (Dagbladet): USAs utenriksminister Madeleine K. Albright er i dag i Moskva på sin første reise verden rundt til noen av de utenrikspolitiske områdene der det står mest på spill for USA. Reisens politiske innhold er nesten kommet i skyggen av nyheten om hennes hittil ukjente jødiske bakgrunn.

Av HALVOR ELVIK
Det var avisa Washington Post som la fram ny dokumentasjon som viste at foreldrene hadde konvertert fra den mosaiske tro til katolisismen kort tid før familien måtte flykte fra nazistene i Tsjekkoslovakia. Albright ble oppdratt som katolikk og har fortalt om hvordan foreldrene fortalte barna historier om familiens feiring av de kristne høytidene. Overfor en skeptisk offentlighet har hun sagt at opplysningene i Washington Post var helt nye for henne, og hun har forsvart foreldrenes handlemåte.
Opplysningene har ikke utløst kritikk, men en serie spørsmål som også berører Albrights troverdighet. Vanskelige og følsomme spørsmål der det er lett å trå feil og kanskje såre, siden opplysningene både er intenst private for Albright og hennes søsken, men samtidig av offentlig interesse fordi hun er USAs utenriksminister.
Hun ble applaudert og enstemmig konfirmert av Senatet da hun overtok jobben. Hennes dramatiske bakgrunn med flukt fra nazistene og flukt fra kommunistene har gitt henne mye ekstra goodwill i tillegg til respekten for hennes dyktighet, store kunnskaper, omfattende språkkunnskaper og kontante formuleringsevne.
I dag møter hun sin russiske kollega Jevgenij Primakov til uhyre viktige samtaler om NATOs planer om å invitere nye land inn i alliansen på Madrid-toppmøtet i juli. Primakov er en tøff motpart i det spørsmålet. Albright blir den første høytstående amerikaner som treffer president Boris Jeltsin etter hans hjerteoperasjon. Dette møtet er avgjørende viktig for det planlagte toppmøtet mellom Jeltsin og Clinton i Helsingfors i neste måned. Albrights oppgave i samtalene i Moskva er å få russerne til å betrakte NATO-utvidelsen som et tiltak også i russisk interesse. «Russland har ingenting å frykte,» skriver hennes viseutenriksminister Strobe Tallbott i tirsdagens New York Times og gjør det klart at det er et hovedmål både for Albright i dag, og Clinton i mars, å vise lydhørhet for Russlands legitime sikkerhetsbehov. «Vi kan ikke virkeliggjøre vår felles visjon om et forenet, trygt og demokratisk Europa uten Russland,» sa hun selv i NATO-hovedkvarteret.
Albright har startet sin debut-reise i Europa. Spesielt viktig var besøket i Paris der franskmennene har vært langt mer lydhøre enn Clinton-regjeringen overfor den russiske motstanden mot utvidelse av NATO. De første rapportene tyder på at den fransktalende Albright gjorde en god jobb i Paris. Men franskkunnskapene var ikke nok til å snu EU-motstanden mot de amerikanske Helms-Burton-lovene som tar sikte på å straffe land og selskaper som handler med Cuba.
Fra Moskva drar hun til Beijing der den nordkoreanske avhopperen Hwang Jang Yop har søkt tilflukt i ambassaden til USAs allierte, Sør-Korea. Nord-Korea fjernet presset fra denne situasjonen ved å myke opp sitt standpunkt på mandag, samtidig som USA offentliggjorde at landet øker sitt bidrag til nødhjelpen i landet. Og fra før er USA mer villig enn sin allierte i sør til å forhandle med Nord-Korea.
Deng Xiaopings død, og den vanskelige maktoverføringen til et nytt regime som det enorme Kina nå står overfor, vil utvilsomt sette sitt preg på Albrights besøk i Bejing. Presset fra konservativt hold hjemme i USA om å skjerpe holdningene til Kina øker også. Tidligere republikansk presidentkandidat Pat Buchanan offentliggjorde nylig en artikkel under tittelen «Slutt å mate tigeren». Han krever at Kina skal fratas sine fordeler i handelen med USA fordi Kina er et diktatur som raskt vokser seg til en økonomisk stormakt på bekostning av amerikanske arbeidere og bedrifter.
Madeleine Korbel Albright er helt åpenbart en person med store ressurser. Er noen i tvil om at hun får bruk for de ressursene? Alle sammen?

© Dagbladet