Francis, fetteren og ytringene
Av MARKUS MARKUSSON

FRANCIS SEJERSTED - om ytringsfrihetsdebatten.

Den store ytringsfrihetskommisjonens formann, Francis Sejersted, er på foredragsrunde og forteller om kommisjonens mandat og problemstillinger og antyder hva den bør konkludere om, men ikke hvordan. Han gjør ikke som Stortingets kontrollkomiti, der de konkluderer først og spør etterpå, eller som de gjør i andre offentlige kommisjoner, der de holder tett til konklusjonen foreligger.
I helga var Sejersted en av foredragsholderne på et seminar om «Sensur og selvsensur i nordisk presse», arrangert av Pressearkivets venner. Hans opptreden der og i andre fora er en bekreftelse på at en viktig del av kommisjonens arbeid faktisk er debatten i det åpne rom.
Sejersted er ikke særlig bekymret for ytringsfriheten. Men debatten om ytringsfriheten bekymrer ham. Den likner en skyttergravskrig der tilfeldige overtramp genererer generelle krav om kontroll på den ene siden, mens det svares med skjønnmaling av pressen på den andre.
Nå er vi i den heldige situasjon at vi har flere aktuelle saker som illustrerer problemstillingene og virker stimulerende og inspirerende på debatten om ytringsfriheten. Flere aspekter i kjølvannet av Lund-kommisjonens rapport og de åpne høringene om den, Kjuus-saken og andre saker som sjokkerer, provoserer og engasjerer folk, gjør de prinsipielle spørsmålene om ytringsfriheten lettere å forstå. Debatten om Hans Fredrik Dahls analyser av David Irvings arbeid ligger også i dette terrenget, som er minelagt både med sterke følelser og logiske snubletråder.
Francis Sejersted sa at hovedpoenget må være å begrense sanksjonene og positivt beskytte ytringsfriheten. Det må ligge i systemet en oppfordring til å bruke denne friheten, ellers vil den forvitre. Og en som ikke lar den forvitre, er nettopp Hans Fredrik Dahl, Sejersteds fetter både kjødelig, faglig og på mange måter kanskje også åndelig - hva vet jeg. Dahl holdt iallfall - i likhet med sin fetter - et spennende, interessant og inspirerende foredrag på samme seminar.
Han snakket mye om den politiske sensur, men også om den økonomiske og kulturelle, og var antydningsvis også innom den selvsensur som styres av følelsen av hva som sømmer seg, det politisk korrekte, de kulturelle standardene for hva som sies og ikke sies.
Og frimodighet og styrke til å frigjøre seg fra slik selvsensur vet vi er livsviktig for demokratiet og ofte en forutsetning for den bruk av ytringsfriheten som Sejersted oppfordrer til. Og som fetteren følger opp.

© Dagbladet