Fremmedfrykten blomstrer i Frankrike, godt vedlikeholdt av det ekstreme høyrepartiet Nasjonal Front, som også har inspirert den omstridte nye innvandringsloven.

En åpen bulevard
PARIS (Dagbladet): Loven sier like mye om landets mentale tilstand som om de ulovlige innvandrerne den skal stenge døra for. For øyeblikket er tilstanden bekymringsfull. Det mener de mer enn 100000 som med de intellektuelle i spissen gjør moralsk opprør mot loven og mot Le Pens økende innflytelse.

Av VIBEKE KNOOP RACHLINE
Også Europaparlamentet er bekymret. Det vedtok en resolusjon som ba den franske regjeringen avstå fra loven. President Chirac ble rasende over slik innblanding. Det er da også eksepsjonelt av Frankrikes europeiske partnere, som selv bekjemper ulovlig innvandring. I Tyskland må man fylle ut et «invitasjonsskjema» for visumpliktige utlendinger, og gå god for dem økonomisk. I Spania inviterer man med brev, i Storbritannia må ikke-europeere overbevise innvandringsmyndighetene, mens restriksjonene i Italia fra 70-årene er blitt opphevet.
Frankrike vil lukke døra helt. Først skulle personer som huset visumpliktige utlendinger, melde fra ved deres avreise. Det ble tolket som angiveri. Paragrafen ble trukket tilbake etter voldsomme protester. Nå gjelder protestene loven i sin helhet, men mest av alt er de rettet mot Nasjonal Front. Frankrike er i en helt spesiell situasjon i Europa med dette sterke, åpenlyst fremmedfiendtlige partiet på ytterste høyre fløy, med tradisjoner tilbake til trettiåra og Vichy-regimet.
De ekstreme høyrepartiene i Frankrike har vært rasistiske, fremmedhatske og antisemittiske siden Dreyfus-saken. De prøvde å ta makten i februar 1934, men lyktes ikke før de fikk tyskernes hjelp i 1940. Siden de led et definitivt nederlag i 1945, har de drømt om revansje. For Nasjonal Front i dag er Petain en klar referanse. Og hans ideer i ny språkdrakt er i medvind. Nylig vant Fronten makten i en fjerde by, Vitrolles, der den nye ordføreren, Catherine Migret, kom med klare, rasistiske uttalelser. Innvandringen framstilles som et onde, og den ulovlige innvandringen som en kreft Frankrike lider av. Chirac og statsminister Juppi vil forhindre den fra å spre seg. Men å tråkke i Le Pens fotspor favoriserer ham ytterligere.
- Den nye innvandringsloven åpner en bulevard for Nasjonal Fronts valgsuksesser og for stadig framgang for partiets fremmedhatske ideologi, det jeg vil kalle «lepeniseringen» av sinnene, sier den tidligere sosialistiske justisminister Robert Badinter, mannen som avskaffet dødsstraffen i Frankrike. Le Pen fører til «lepenisering». Den har allerede nådd langt. Det er ikke mange som åpenlyst vil gå så langt som Le Pen og kaste ut også landets fire millioner lovlige innvandrere, men det er ikke mye om å gjøre.
Den nye innvandringsloven fornyer ikke automatisk ti års oppholdstillatelse. Dermed rammer den en del av Le Pens lovlige innvandrere. Den vil også i første rekke ramme ikke-europeere, afrikanere og arabere - Le Pens erkefiender, utpekt som syndebukker, for å binde franskmennene bedre sammen. Diskusjonen er «lepenisert».
Det føler alle lovens motstandere, anført av nesten hele den intellektuelle eliten. Vi er kunstnere, ikke drømmere, sa de og fikk utrolig mange med seg, fra alle miljøer. Det er et helt nytt fenomen. Og det gjelder ikke bare innvandringspolitikken. Det er rettet mot «lepeniseringen» generelt. Endelig kunne man reagere mot den, og slutte å frykte den, som så mange politikere gjør, ikke minst på venstresida. Etter den voldsomme protestbølgen er noe endret. Nasjonal Front er ikke lenger alfa og omega i fransk politikk.
Venstrepartiene har fått ny vind i seilene, og må utnytte den. Men den kraftige protestbevegelsen har gitt flere advarsler til spesielt sosialistpartiet, og forlanger nå en langt mer aktiv og konstruktiv politikk overfor Nasjonal Front. Høyrepartiene har også oppfattet signalene, men bruker ennå Nasjonal Front som et våpen mot venstresida. Med sitt overraskende opprør har de intellektuelle faktisk gitt ny substans til fransk politikk.

© Dagbladet