Etter vedvarende stor ledelse i meningsmålingene spår de fleste at Labour vil vinne parlamentsvalget. Men hva vil Tony Blair med Storbritannia?

Hva vil Labour?
LONDON (Dagbladet): Suppleringsvalget i Sør-Wirral i Merseyside viste klart at Labour kan vinne parlamentsvalget i mai. Men hvis det skjer, og Tony Blair blir statsminister, hva slags politikk vil partiet føre?

Av JAN TYSTAD
En kommentator skrev nylig: «Uansett hvem som blir statsminister, er det Thatcher som har vunnet valget.» John Major har ført hennes politikk videre med enda mer privatisering, og Tony Blair har lånt hennes klær. Han vil ikke tilbake til nasjonaliserte industrier og en sterk fagbevegelse. Han vil holde fagforeningene i sjakk, og han vil ikke renasjonalisere noen av de privatiserte virksomhetene som vann- og elektrisitetsverk, gass, telefon eller jernbaner.
Han skrev en interessant artikkel i The Sun nylig, hvor han fortalte at han hadde hatt frokost med 50 av næringslivstoppene. «Dette viser at industrien er kommet til at Labour har forandret seg. La meg også tilbakevise de latterlige påstandene at det nye Labour ikke vil føre til noen endringer.»
Deretter ramser Tony Blair opp noen av hovedpunktene i valgprogrammet til Labour: «Vi garanterer at inntektsskatten ikke blir økt. Vi garanterer at vi skal holde offentlige utgifter på samme nivå som nå. Vi lover å holde inflasjon og statlige lån nede. Dette er en politikk som vi anser som helt vesentlig for å gi landet varig framgang.»
Disse uttalelsene kunne like godt ha kommet fra John Major. De viser hvor langt til høyre Tony Blair har tatt Labour for å vinne stemmer. Partiene er like når det gjelder skattepolitikk, bare Liberaldemokratene tør å si at staten trenger større skatteinntekter for å kunne satse mer på skoler og helsestell.
Labours eneste nye skatt er å hente inn noe av det sjefene tjente på privatisering av gass, elektrisitet og vannverk. I alle disse privatiseringsprosjektene tjente direktørene store penger, fordi de fikk aksjer i tillegg til høyere lønn. Disse direktørene ble kalt «de fete kattene». Nå vil Labour skattlegge dem, og bruke pengene på å gi 250000 unge, arbeidsløse yrkesopplæring og en sjanse i livet.
Labour håper å redusere den store underklassen på 12 millioner briter, som de konservative har skapt. Dette er folk som har vært arbeidsløse lenge og som lever av å ta tilfeldige jobber uten å skatte, de lever av den svarte økonomien og hever trygd når de er i stand til det.
Underklassen koster samfunnet mye, den skaper kriminalitet og oppløsning av familiene. Hva Labour vil gjøre er ikke klart. Skal underklassen reduseres, må det skaffes arbeid, det må satset på tiltak for å få barn og ungdom vekk fra gatene, det må også satses penger på fritidsaktiviteter. Alt dette kan ikke Labour gjennomføre uten å heve skattene. Partiet har i likhet med de konservative lovd at det ikke blir skatteøkning. Da gjenstår bare én vei: å innføre mer indirekte skatter. Labour kan for eksempel innføre moms på mat og barneklær, men det vil ramme de fattigste mest.
Det er millioner av hjemløse briter. De må bo på herberger eller pensjonater, mens 790000 hus og boliger står tomme. Det har vært Labours mål å sette i gang oppussing av tomme hus og bygging av nye, men det virker ikke som om dette er blant de prioriterte oppgavene lenger.
Da Tony Blair ble intervjuet av de hjemløses avis The Big Issue i januar, var det mange som lurte på om han har noe hjertelag i det hele tatt. Han fortalte at han aldri gir penger til tiggere, og at han vil sette en stopper for «aggressive tiggere». De skal arresteres og fjernes fra gatene, etter amerikansk mønster.
Da John Major for to år siden sa at det var på tide å bli tøff overfor aggressive tiggere, kalte Blair ham «hevngjerrig og smålig». To år seinere bruker Blair samme argumentet som Major, nemlig at man kan ikke godta tiggerne.
Hva slags samfunn blir Storbritannia under Blair? Trolig blir det ikke store endringer. Labour har bestemt seg for å administrere det samfunnet som Margaret Thatcher og John Major har skapt i løpet av de siste 18 åra.

© Dagbladet