Intet nytt fra Irving
Av MARKUS MARKUSSON
«Her, i motsetning til i sine tidligere bøker, har Irving intet seriøst å tilby når det gjelder originalitet, verken i forskning eller konklusjoner. Denne boka er omtrent verdiløs - hans første uten betydning (merit). Den er deprimerende og forteller deg intet nytt.» Det skriver den kjente samtidshistoriker Norman Stone ved Oxford-universitetet i Sunday Times, der han omtaler David Irvings bok om Nürnberg-prosessene. (David Irving: «The Last Battle. Focal Point»).
Irving får oppmerksomhet fordi man vil forsøke å forby ham, skriver Stone og benytter anledningen til å argumentere mot alle forslag om å gjøre holocaust-benektelse straffbart. Den politisk korrekte lobbys ønsker om å legge restriksjoner på historieforskningen gir ham frysninger.
Han skriver ellers at Irvings styrke tidligere har vært hans arbeid med å samle vitnesbyrd fra forskjellige nazister eller nazisympatiserende tyskere for å supplere den historiske dokumentasjon. «Irvings tragedie er at det er noe som taler for ham. Ikke alle nazister var monstre, og selv britene, den andre verdenskrigens helter, var ikke uten feil.»
Med det unisone krav om hevn og straff etter verdenskrigen, var det stor sansynlighet for at Nürnberg-prosessene ville bli vilkårlige, men det mest bemerkelsesverdige ved dem var at de ikke ble det, hevder Stone. Riktignok ble nazi-toppene hengt, men andre ble frikjent. Rettferdigheten var svært mangelfull, som Irving hevder, men den seiret til slutt. Krigstribunaler satt sammen av dommere fra forskjellige land vil neppe konkludere tilfredsstillende, men det betyr ikke at vi ikke må anvende systemet, mener Stone.
For Irving betyr denne boka avslutningen på et langvarig arbeid med research og forfatterskap om nasjonalsosialismen. Nürnberg er en naturlig finale eller epilog. Han hadde nok gjort seg opp en mening om dem på forhånd, og ingen jurist kan lese hans analyser uten bekymring, sier Stone. Dessuten har han hevdet at Hitler ble urettferdig behandlet, at han ikke visste før mot slutten av krigen at jødene ble likvidert. Er det noen - bortsett fra eksentrikere - som virkelig tror på det? spør Stone.
På sett og vis var Nürnberg-prosessene det britene kaller «a kangaroo-court» - altså en domstol som nødvendigvis i noen grad måtte være forutinntatt. Hvis vi nå kan få lov til å falle til ro og se på fakta mer lidenskapsløst, vil noen kanskje kunne skrive en skikkelig historiebok, avslutter Norman Stone.
Noe å tenke på?

© Dagbladet