Forlegger Fogg
Av ANDREAS WIESE
I ettermiddag møtes den norske Forleggerforening for å diskutere bransjeavtalens framtid. To spørsmål står sentralt: Kommer de til å si den opp? Neppe. Betyr det at bransjeavtalen er reddet? Neppe.
Siden vi i dette viktige kulturspørsmålet befinner oss blant kremmere, er begrunnelsen kynisk:
Bransjeavtalen er bokbransjens hellige ku. Det er ingen som vil ta på seg ansvaret for å slakte den - selv om alle vil stå i matkø for suppekjøtt dersom andre tør løfte øksa.
Den part som tar på seg ansvaret for en oppsigelse, må også regne med å møte en eksplosjon av indignasjon og protester, til og med boikott. Har forleggerne problemer med korttidshukommelsen, har ikke resten av Bok-Norge glemt hvordan forlagene selv for bare få måneder siden sloss med nebb og klør - og gode argumenter - for å forsvare bransjeavtalen.
Kanskje ga forleggerne bokhandlerne for mye nettopp i fjorårets iver etter å få reddet en avtale. Men det eneste ærlige argumentet forleggerne kan legge fram for en helomvending nå, er at de trenger penga. De enorme investeringene i skolebøker til årets skolereform gjør at flere enn en forlegger kaldsvetter i sjefsstolen og føler han sitter utrygt. Og fra utrygge mennesker kommer overraskende utspill.
Men orker forleggerne i samlet flokk å forandre sitt selvbilde fra «børs og katedral» til «børs og kolonial»? Neppe. Og ville det være klokt av dem å gjøre det? Neppe.
I Jules Vernes «Jorden rundt på 80 dager» beordrer spilleren Phileas Fogg skipperen å fyre i maskinen med dekksplank, master og treverk fra skuta selv. Slik kom Fogg fram i tide. Båten får vi anta sank. Stort lenger tenker heller ikke de forlagsstrateger som er villige til å gamble med bransjeavtalen for å sikre årsresultatet.
Med en hel uke til å kjølne både gemytter og kalkulatorpekefingrer får vi håpe noen har rukket å fortelle de overivrigste at det som er regnskapsmessig fristende, er kulturpolitisk dumt. Det er katedralvokterne som har fått momsfritak, ikke kremmerne. Og hvilken økt rabatt vil skole og stat forlange på sine bokkjøp, dersom bokhandlerne skvises ut? Slikt kan være fort gjort, men svært dyrt, å glemme.
Den største trusselen mot bransjeavtalen er derfor likevel at forleggere og bokhandlere fortsetter å hylle den i ord, for så å hule den ut i handling. Til slutt blir avtalen så dobbeltmoralsk og uthulet at den slett ikke kommer til å eksplodere i fanget på noen - bare kollapse i all stillhet. Ingen trenger få skylda engang.

© Dagbladet