Helmut Kohls drøm er ikke bare å bli husket som mannen bak Tysklands nye samling, men også som byggherren for et samlet Europa. Nå sprekker drømmen - på hjemmebane.

Kohls tapte visjon
Det har vært en usedvanlig dårlig helg for den tyske forbundskansleren. Fredag gikk kullgruvearbeiderne til streik i protest mot regjeringens innstrammingsplaner. Søndag gikk hans fremste økonomiske rådgiver ut med dystre spådommer om innføring av den felleseuropeiske myntenheten, euro. Samtidig brøt forhandlingene med sosialdemokratene (SPD) om skattereform sammen.

Av ARVID BRYNE
  Kullgruvearbeiderne i Ruhr-området la ned arbeidet i protest mot Bonns planer om å skjære ned subsidiene til gruveindustrien til under halvparten. Med et raseri av hittil ukjent karakter blokkerte de motorveier og planlegger nå å marsjere til Bonn. Subsidiene til kullgruveindustrien utgjør i dag 10 milliarder mark - 43 milliarder kroner - i året. Myndighetene planlegger å redusere tallet til 3,8 milliarder innen 2005. Fagforeningsledere sier det betyr at halvparten av de 90 000 arbeiderne som i dag bemanner gruvene, vil miste jobben.
   Flere arbeidsledige er ikke akkurat det Tyskland trenger i dag. I februar økte tallet på tyskere uten jobb med 510 000 og nådde skremmende 4,7 millioner, eller 12,1 prosent av den totale arbeidsstyrken. Det fikk mange til å sammenlikne med situasjonen i 1933. Selvfølgelig har myndighetene rett når de bringer inn faktorer som den strenge kulden og andre sesongmessige faktorer. Men uansett korrigeringer er tallet langt verre enn de dystreste prognoser, og understreker at det står dårligere til med tysk økonomi enn noen kunne tro.
  Herbert Hax heter en av Tysklands mest anerkjente økonomer. Han er leder for de såkalte «fem vise», som gir råd til regjeringen. I et intervju i helga med Kohls favorittavis, Bild am Sonntag, uttalte Hax at han regner med at innføringen av euro må utsettes fordi Tyskland ikke når de kravene om offentlig gjeld og budsjettunderskudd som settes i Maastricht-avtalen. Hax regner med at Tyskland vil overskride gjeldsgrensen på 60 prosent av bruttonasjonalproduktet og få problemer med å nå grensen for budsjettunderskudd på tre prosent av bruttonasjonalproduktet.
  Forhandlingene med SPD om en høyst nødvendig skattereform så ut til å være i godt gjenge. Kullgruvearbeiderstreiken førte imidlertid til bråstopp i en videre dialog. For subsidiekuttene vil ramme spesielt hardt i delstater hvor sosialdemokratene står sterkt, først og fremst Nordrhein-Westfalen (Ruhr) og Saarland, hvor SPD-leder Oscar Lafontaine er ministerpresident. Under en debatt i Forbundsdagen nylig svarte Kohl på et forlangende fra Lafontaine om at han måtte gå, at dette nå så ut til å ha blitt et rutinekrav fra opposisjonen.
  - Sant nok, svarte Lafontaine. - Men problemet for Dem er at stadig flere i Deres eget parti også krever at De skal gå. SPD-formannen er euro-skeptiker, og med den økende arbeidsledigheten ser stadig flere politikere, også fra regjeringskoalisjonen, muligheter for politisk gevinst ved å reise spørsmål om hvor klokt det er å satse alt for å tilfredsstille kravene fra Maastricht.
  Myten om den uovervinnelige og usårlige Kohl har for lengst slått dype sprekker. Ferske meningsmålinger viser at SPD er jevnstort med Kohls CDU. Enkelte kommentatorer mener Kohl er sin egen verste fiende. Hans styrke ved tidligere korsveier har vært at han setter seg et mål, en visjon, og går mot denne uten å ta hensyn til detaljene, for de kan ordnes i ettertid. Slik var det da han som fersk forbundskansler la grunnlaget for et nærmere og tettere samarbeid med Vesten. Slik var det også da han trumfet gjennom betingelsene for tysk samling. Og slik vil han nå gjøre det med ØMU.
  Men nå blir det stadig tydeligere at en «detalj» fra samlingsarbeidet, beslutningen om å veksle østmark til overkurs, har kostet landet hundretusener, kanskje millioner, av jobber. Tyskere flest kan være i ferd med å mene at ØMU er en visjon for mye.

© Dagbladet