Fredsprosessen mellom israelere og palestinere er i ferd med å bryte helt sammen. Skal verdenssamfunnet, anført av USA, bare la det skje?

Verden på gjerdet
- Jeg er drittlei beskyldninger om at alt vi gjør ødelegger fredsprosessen, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Moskva i går. Han hevdet at det er palestinerne og ikke israelerne som bryter Oslo-avtalen.

Av JAN-ERIK SMILDEN
Retoriske øvelser er en viktig del av det politiske livet i Midtøsten, men Netanyahu har ikke vært særlig flink til å føre en troverdig ordkrig. Han har ikke vært flink til å drive politikk i det hele tatt siden han vant det israelske valget i mai i fjor.
Forholdet mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene er blitt dårligere og dårligere de siste månedene. Nå har det toppet seg med det israelske vedtaket om å bygge 6500 boliger for jøder på Har Homa-høyden i det palestinske Øst-Jerusalem. Arafat har brutt kontakten med israelerne og innkalt USA, Russland, EU, Norge og Den arabiske liga til en internasjonal konferanse i Gaza førstkommende lørdag - for «å redde freden». Så spørs det hva et slikt møte kan føre til. Fordømmelsen av Har Homa-vedtaket var nesten unison over hele verden, også i FN. Både USAs president Bill Clinton og utenriksminister Madeleine Albright var harde i sin kritikk, men USA nedla veto mot en FN-resolusjon som fordømte det omstridte byggeprosjektet. Nok en gang viste amerikanerne at de - når det kommer til stykket - står sammen med Israel i tykt og tynt. Igjen har også araberstatene og ikke minst palestinerne fått et bevis på hvor mye USA er verdt som en «ærlig mekler» i Midtøsten.Men uansett amerikansk støtte til Israel, kan det neppe være i Washingtons interesse at fredsprosessen bryter sammen. Et nytt palestinsk opprør kan bli konsekvensen. Det kan føre til alvorlige blodsutgytelser i Israel og de palestinske selvstyreområdene, men også rive grunnen under de israelske fredsavtalene med Egypt og Jordan. Her står det mye på spill. På den bakgrunn er det ganske uforståelig at ikke EU og andre vitale aktører i Midtøsten, inkludert Norge, tyr til andre og mer drastiske virkemidler enn å «beklage situasjonen». Uten politisk press på partene, først og fremst Israel, går det bare én vei - mot stupet.Statsminister Netanyahu har ikke vært noen god statsminister for Israel, det begynner til og med folk innen hans egne rekker å innse. Én ting er fredsprosessens skjeve gang, en annen er anklagene om at enten Netanyahu selv eller hans nærmeste medarbeidere ville kjøpe seg politisk støtte ved å utnevne den relativt ukjente Jerusalem-advokaten Roni Bar-On til riksadvokat. I løpet av noen få uker vil man vite om Netanyahu overlever politisk på denne saken, eller om det går mot nyvalg.Uansett er det usikkert om den israelske regjeringen vil fortsette i sin nåværende form. Selv Netanyahus små smuler til palestinerne er for mye for hans ultraortodokse og nasjonalistiske regjeringspartnere som stadig truer med å stemme mot ham i nasjonalforsamlingen Knesset. Hadde det ikke vært for Bar-On-saken, ville det kanskje gått mot en snarlig koalisjonsregjering mellom Netanyahus Likud-parti og Arbeiderpartiet. Slik situasjonen er i dag, har Shimon Peres takket nei.Mye kan være avklart i israelsk politikk i løpet av våren, og dermed er det enda viktigere at fredsprosessen ikke går fullstendig av skinnene nå. På en eller annen måte må verdenssamfunnet klare å holde liv i pasienten, inntil nye vitamininnsprøytninger ligger klare. Noen mirakelkur er det på ingen måte snakk om. Heller ikke en eventuell arbeiderpartiregjering vil gi det Yassir Arafat mener han er blitt lovt, nemlig hele Vestbredden. Trolig må han nøye seg med halvparten. Om ikke utenverdenen klarer eller vil presse israelerne til å gi fra seg alt land de okkuperte i 1967, må Arafat bare innse at han ikke får noen særlig levedyktig stat.
Blir det løsningen, må også viktige giverland som Norge ta debatten om hva vi vil med vår økonomiske støtte til palestinerne. Ingen venter noe sensasjonelt utfall av møtet i Gaza. Men uansett er det viktig at verdenssamfunnet kommer seg ned fra gjerdet. Ikke minst må man huske på at ekstremister både på israelsk og palestinsk side er svært så fornøyde med den situasjonen som er oppstått.

© Dagbladet