[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]


Kong Harald og dronning Sonja innleder sitt offisielle besøk i Tsjekkia i dag. I Praha får de se noen av de vakreste byggverk i Europa. Men er det gull alt som glimrer, drøye sju år etter «fløyelsrevolusjonen»?


Tsjekkiske pyramider
PRAHA (Dagbladet): På en frokost for utenlandske journalister innrømmet president Vaclav Havel at den utbredte og omseggripende korrupsjonen er ett av de største problemene i dagens Tsjekkia.

Av HÅKON LUND
I sitt faste søndagsprogram i tsjekkisk radio for en måned siden var han enda skarpere. Han refset sine landsmenn for deres forhold til ærlighet også i de små transaksjoner.
- Hva skal utlendinger tro når deres første møte med Praha er med drosjesjåfører og kelnere som forsøker å flå dem til skinnet? spurte presidenten.
Nå er det mer enn ryktet i utlandet som står på spill. Prahas drosjesjåfører og kelnere er nemlig typiske for samfunn der trangen til å nyte ofte er større enn viljen til å yte. Nest etter østtyskerne hadde tsjekkerne det beste utgangspunktet for å bygge det nye samfunnet etter at kommunismen falt sammen. De hadde tradisjoner som industristormakt, landet ligger i hjertet av Europa, de hadde gjennomført en fredelig omveltning og Thomas Masaryks og Vaclav Havels landsmenn hadde demokratiske tradisjoner.
Og selvfølgelig har de oppnådd mye. I få land er ønsket om å vende tilbake til den gamle samfunnsorden mindre utbredt. Men samtidig er Tsjekkia kanskje det landet i den tidligere kommunistiske delen av Europa der det er størst avstand mellom livet og den offisielle lære. I ord fører statsminister Vaclav Klaus en liberalistisk økonomisk politikk. Han hevder å være elev av Milton Friedman og Maggie Thatcher. Han ville omskape de mest ortodokse kommunister til et folk av begeistrede småkapitalister.
Det gikk ganske bra, lenge. Arbeidsløsheten har vært utrolig lav, rundt tre prosent, inflasjonen beskjeden og tsjekkerne har kunnet bytte ut sine gamle, små østbiler med større, importerte bruktbiler.
Nå står problemene i kø. Produksjonen minker, underskuddet på handelsbalansen eksploderer, inflasjonen truer og en snikende arbeidsløshet melder seg. Klaus blir presentert for regningen for sin politiske opportunisme.
For å kjøpe seg politisk arbeidsro i overgangsårene, har liberalisten Klaus nemlig oppført seg som en gammel kommunist. Han har holdt folk i arbeid, og forstått å tilby dem rimelige matvarer i butikkene, for ikke å si billig øl og bensin. Dermed har saneringer av industrikolossene vært vanskelig. Fabrikkene går som før, delvis med de samme ledere fra det forrige regimet og med den samme arbeidsstokken. Ved den store lokomotivfabrikken CKD i Praha møter tusener på jobben, hever sine lønninger - for omtrent ikke å gjøre et slag. Det finnes ikke oppdrag.
Klaus' folkekapitalisme ga mange noen ekstra kroner i lommeboka, men ble som modell en illusjon. De som har tjent, er først og fremst kriminelle. Enkelt fortalt lot Klaus befolkningen få kjøpe kuponger for en nesten latterlig pris. Kupongene skulle deretter kunne veksles inn i aksjer i statsbedrifter som ble privatisert. Hadde denne metoden vært sikret med lover og kjøreregler, kunne tsjekkerne skapt en enestående modell. Men med det moralske vakuumet som preget hele Øst-Europa etter kommunismens fall, ble landet et eldorado for svindlere, understreker den amerikanske journalisten Peter Green, som har fulgt utviklingen i landet siden 1989.
Den største skurken var mannen som organiserte kupongkapitalismen. Viktor Koceny lokket hundretusener til å selge kupongene sine mot løfter om kjempeprofitter og til å sette innsatsen inn i hans investeringsfond. Bobla sprakk. Det viste seg at Koceny hadde tappet fondene og brukt pengene til spekulasjon andre steder. Slik forsvant milliardbeløp.
Direktørene i de nye privatbankene var med på karusellen med investeringsfondene, eller de lånte ut penger til venner og slektninger, til ofte svimlende prosjekter. Konsekvensene har vært dramatiske. Tolv banker har gått konkurs eller er satt under administrasjon i Tsjekkia i løpet av et par år. Det var åtte slike tilfeller bare i fjor.
En følge av jordskredene som spekulanter og svindlere satte i scene, er at eierinteressene i storindustrien har gått over til de store bankene som er igjen. Dermed er staten eier som før, uansett statsminister Klaus' lovprisning av den frie markedsøkonomi. Derfor foretrekker utenlandske investorer Polen og Ungarn framfor det formelt markedsliberale Tsjekkia.


[
:nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet