Boris Jeltsins sjefreformator Anatolij Tsjubais er ikke bare mektig upopulær. Han har også rødt hår. Mange russere minner hverandre nå om Peter den stores store visdom. For han bestemte at rødhårete ikke skulle ha ledende stillinger i staten.
Gjenfødt Boris
Ute som hjemme er det en gjenfødt Boris Jeltsin som i disse dager gjør vei i vellinga. De dramatiske endringene i regjeringen taler sitt språk om hva som er i vente. Russland skal gjennom en ny økonomisk hestekur.
Av MORTEN STRAND
Med Tsjubais på plass som 1. visestatsminister skal siste runde av privatiseringen av russisk økonomi gjennomføres. Blant annet vurderer man å fjerne boligsubsidiene, med katastrofale følger for de fleste som sliter for å henge med i den russiske pengegaloppen. «Folk bryr seg hvis de må betale 60 prosent av inntekten sin i husleie. Det er meget farlig, og vil føre til protester,» sier en av Jeltsins tidligere finansministre, Boris Fjodorov. Tsjubais var hjernen bak forrige runde av privatisering. Det umiddelbare resultatet av det var at nærmere 70 prosent av folket sank ned i dyp fattigdom.
Men andre flodbølge av Jeltsins reformer blir tatt annerledes imot i Vesten. «Jeg er begeistret for de utnevnelsene Jeltsin har gjort,» sa president Bill Clinton forrige uke. Allerede i påsken kan vi få et svar på hvordan Jeltsins ommøblering av regjeringen er tatt imot. Russlands største fagforeninger har tillyst storstreik 27. mars mot at staten fortsatt ikke betaler ut lønninger. Eks-general Aleksandr Lebed har advart mot at streikene kan skape «albanske tilstander» i Russland. Misnøyen er stor. Den vil ikke bli mindre av at folk skal betale markedspris for strøm og bolig, som hittil har vært nesten gratis på grunn av subsidiene.
Men selv om Boris Jeltsin nå tar et nytt dypdykk inn i det ukjente, så peker flere trekk i russisk økonomi i riktig retning. Mer enn 60 prosent av økonomien er privatisert. Inflasjonen er under kontroll. Det investeres mer i russisk økonomi. Og for første gang siden slutten av 80-tallet viser prognosene for 1997 en økning av produksjonen. Det kan virke som man er forbi det stadiet russiske vitsemakere i sin tid stadig minnet Mikhail Gorbatsjov om: «Kamerater! Vi står på kanten av stupet. La oss sammen ta et langt skritt framover.»
For å sukre den bitre pillen russere flest nå skal serveres, har noe så uvanlig som en populær liberalist fått plass i regjeringen. Boris Nemtsov heter eks-guvernøren i Nisjnij Novgorod. Han har gjort provinsen sin til en av de mest vellykkede områdene i Russland. Nemtsev er en slags Thatcher-liberalist med et menneskelig ansikt. Det har blant annet ført til at subsidiene på boliger i prinsippet er fjernet, men at de fattigste fortsatt subsidieres. Investeringene strømmer til, og produksjonen blomstrer i dette tidligere senteret for tungindustri og forsvar. Provinshovedstaden, som før het Gorkij, var i mange år Andrej Sakharovs forvisningssted.
Plasseringen av Tsjubais og Nemtsov i regjeringen gjør statsminister Viktor Tsjernomyrdin til et gissel for de samme økonomiske reformene han selv stanset i forrige runde. Vi vil nok oppleve et politisk bikkjeslagsmål med Boris Jeltsin tilbake i rollen som den strenge refser. Slik det ser ut nå er det Tsjubais og Nemtsov som skal drive politikken. Mens Tsjernomyrdin skal forsøke å berolige det reformfiendtlige parlamentet.
Boris Jeltsin må både skape vekst og forsøke å gi inntrykk av at han verner også de svakeste. I sin store tale til parlamentet 6. mars sa han at han ville overlate Russland til sin etterfølger i år 2000 som «et land med en dynamisk voksende økonomi, og et effektivt, rettferdig system som tar vare på de svakeste». Og kanskje skal han et stykke på vei lykkes? For Jeltsin var ikke død likevel.