øHvis ikke Mobutu ble håndplukket av CIA i 1965, har amerikanerne ihvertfall helhjertet støttet ham på alle måter, skriver New York Times. Nå går det mot slutten, både for ham og Zaïre.

I mørkeste Afrika

Kongo var en mektig statsdannelse lenge før de første europeerne kastet sine grådige øyne på landet. Nyere funn viser at landet hadde en betydelig kobberproduksjon fra 600-tallet etter Kristus. Kongo-staten gikk i oppløsning på midten av 1600-tallet etter sammenstøt med stormakten Portugal.

Av ARVID BRYNE
Kongos nyere historie begynner rundt 1870, da den belgiske kong Leopold erklærte hele landet som sin personlige eiendom. På Berlin-konferansen i 1884-85 fikk han de europeiske stormaktenes tilslutning til sin anneksjon. Slik satt herskeren over et av Europas minste land med en personlig eiendom i Afrika med et areal på drøye 2.3 millioner kvadratkilometer, nesten jevnstort med hele Europa vest for grensen til den tidligere Sovjetunionen.
€ø€øFra naturens side er landet umåtelig rikt. Her finnes verdens største forekomster av kobber og biproduktet kobolt, her er tinn, wolfram, gull, sølv og olje. Zaïre er også verdens største produsent av diamanter. Landet har en nesten uendelig tilgang på vannkraft, men den er bare i liten grad utbygd.
€ø€øFellestrekket for alle herskere i Kongo/Zaïre i moderne tid har vært å sikre seg størst mulig utbytte på kortest mulig tid. Det gjaldt i like stor grad for kong Leopold som for den belgiske stat (fra 1908) og for Mobutu, som regnes blant en av verdens rikeste menn. Gjennomsnittsinntekten for hans undersåtter tilsvarte i 1990 1300 kroner. Siden 1980 har den økonomiske utvikling i landet vært negativ, med et gjennomsnittelig fall på 1.8 prosent per anno.
€ø€øMens den utpinte sivilbefolkning i Zaïre siden oktober i fjor har lidd under en blodig borgerkrig og sentralmaktens sammenbrudd, har Mobutu oppholdt seg i Sveits og Frankrike for å få behandling for sin prostatakreft. Han var hjemom en snartur like før jul. Det eneste han utrettet da, var å utstede nye pengesedler. På folkemunne ble disse raskt døpt til "prostata-penger", for på samme måten som kreften dreper Mobutu, dreper de nye pengesedlene det lille som er igjen av landets økonomi.
€ø€øNå er han hjemme igjen. Da hans privatfly landet i Kinshasa fredag, ble alle pressefolk jaget for at de ikke skulle se hvor dårlig han var. Ikke mye er igjen av det tilnavn han selv valgte da han tok makten i 1965: Mobutu Sese Seko Kuku Ngbendu wa za Banga, hvilket utlagt er "den allmektige kriger som på grunn av sin utholdenhet og faste vilje til seier vil gå fra erobring til erobring med en uovervinnelig flamme etter seg".
€ø€øSom diktator med åpenbar støtte fra CIA var Mobutu playmaker og premissleverandør i politikken til de ni landene som omgir Zaïre. Han tillot at hans land ble baseområde for Angolas UNITA-opprørere og stilte seg aldri avvisende til de vestlige stormaktenes ønsker. Etter ønske fra Frankrike, sendte han sine soldater til Tsjad. Det var også på hans ordre leiemordere dro fra Kinshasa til tidligere fransk Kongo for å ta livet av den marxistiske president Marien Ngouabi. Paris ønsket et mer vennlig regime i landet like etter at der var oppdaget betydelige oljeforekomster.
€ø€øNå får han smake sin egen medisin: Med støtte fra tutsier, både fra Rwanda, Burundi og fra Zaïre, har opprørsstyrkene til Laurent Kabila sikret seg kontroll over en firedel av landet. For en drøy uke siden erobret opprørerne Kisangani, som med sine 300.000 innbyggere er Zaïres tredje største by. Opprørssoldatene blir av sivilbefolkningen hilst som befriere fordi de er langt mer disiplinert. Regjeringssoldater som ikke har fått betalt på måneder og år, har plyndret og herjet hver eneste by de har trukket seg tilbake fra.
€ø€øNelson Mandela har sendt sin visepresident Thabo Mbeki til hovedstaden Kinshasa for å megle mellom de krigførende parter. Også organisasjonen for afrikansk enhet, OAU, har engasjert seg. I morgen begynner et toppmøte i Togo hvor eneste sak er krisen i Zaïre. Kabila har lovet å være representert. Mobutu har ennå ikke svart.
€ø€øFor ham er situasjonen nå slik at verken pelslua av leopardskinn, europeiske leger eller CIA kan redde ham.

© Dagbladet