I en pressekritisk tid viser Høyres programkomité vilje til prinsipiell tenkning når den foreslår at partiets landsmøte til helga skal gå inn for å lovfeste pressens rett til å beskytte sine kilder. For i denne saken står mer enn medienes selvopptatthet på spill.

Det vanskelige kildevernet
Striden mellom Oslo politikammer og Aftenposten om utlevering av avisas upubliserte MC-bilder har igjen ført til en debatt om hva kildevernet innebærer. I prinsippet er det jo rørende enighet om at pressens samfunnsrolle krever både uavhengighet og kildevern. Det er når den vanskelige virkeligheten innhenter oss at prinsippene utfordres.

Av HARALD STANGHELLE

Det er ikke noe problem å forstå at de som etterforsker MC-drapet i Nedre Eiker ønsker seg full adgang til Aftenpostens filmarkiv. Nå er riktignok to menn for lengst arrestert og siktet for drapet, men det kan selvfølgelig ikke utelukkes at det på filmrullen finnes en bit som er oversett i det kompliserte MC-puslespillet. Dyktige etterforskere liker å ha alle brikkene - også de betydningsløse - på plass. Samtlige av oss avskyr drap, og ønsker dem oppklart. Vi skremmes av den nye MC-kriminaliteten, og håper politiet får kontroll med den. Derfor har da også sjefredaktør Einar Hanseid tatt på seg en stor pedagogisk oppgave når han skal forklare hvorfor politiet ikke ønskes hjertelig velkommen til å gjennomgå upublisert materiale i Aftenpostens redaksjonslokaler. Hanseid har en vanskelig sak, som det heter.Og nettopp derfor egner den seg for prinsipiell tenkning. «Alle» er jo for både kildevern og ytringsfrihet i de lettfattelige fanesakene der redaktører og andre kan sole seg i samfunnsglansen. Det er når de vanskelige sakene kommer at det viser seg om det er en grunnholdning bak de store ordene.MC-debatten dreier seg om kildevern i ordets bredeste betydning. Den gjelder redaksjonens suverene rett til å bestemme hva som skal gjøres kjent av tekst og bilder. Men saken har også betydning for prinsippet om at pressefolk på jobb aldri må kunne oppfattes som myndighetenes forlengede arm. Rent praktisk angår dette den viktige sikkerheten til hver enkelt medarbeider i vanskelige situasjoner, mens det på prinsipp-planet går på tilliten til medienes uavhengighet. MC-saken setter beskyttelsen av upublisert tekst- og billedmateriale på dagsordenen, samtidig som Aftenposten-redaktørens vilje til sivil ulydighet demonstrerer hvor viktige prinsipper som står på spill.Det er dette Høyres Børge Brende har forstått betydningen av når han peker på at selv om det på kort sikt kan synes hensiktsmessig å få utlevert MC-bildene, så er det viktigere å vurdere hvilken virkning dette vil ha på pressens langsiktige troverdighet. Mediene må inn i de lukkede rommene for å sette søkelys på beslutninger og prosesser som forsøkes holdes skjult. Samtidig kan det få store konsekvenser for enkeltpersoner som bidrar med opplysninger fra de lukkede rommene dersom deres rolle blir kjent. Derfor er det viktig med et troverdig og lovfestet kildevern, er Børge Brendes resonnement. Høyres nestleder har logikken på sin side. Det blir umulig å etablere et troverdig kildevern dersom mediene skal vurdere fra sak til sak om det er verdt å verne sine kilder.Oslo-korrupsjonen, Edderkopp-saken, og de mange overvåkingsavsløringene som danner bakteppet for at vi er beriket med Lund-kommisjonens unike samtidshistorie, er et resultat av kilder som ikke nådde fram tjenestevei, men måtte bruke mediene som kanal for å forandre kulturer og strukturer i maktapparatet.Nye maktstrukturer, avideologisering og nye former for hemmelighold gjør at kildevernets betydning står på dagsordenen i flere land enn Norge. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg opphevet for et år siden en britisk dom mot en journalist som var bøtelagt fordi han nektet å oppgi en kilde. Vår egen Høyesterett har klokt drøftet kildevernets betydning i flere kjennelser, samtidig som vår øverste domstol nok opplever at den har gått så langt den kan i kildevernets retning så lenge det ikke er lovfestet.Nedsettelsen av ytringsfrihetskommisjonen, regjeringens forslag om å lovfeste Redaktørplakaten og Høyres programforslag om lovfestet kildevern går i samme retning: I kampen mellom mektige samfunnskrefter gjøres det hederlige forsøk på å skape et vern om de frie ytringene, redaksjonenes uavhengighet og publikums rett til anonymt å bruke mediene til avsløring av kritikkverdige forhold. Så store er prinsippene bak den prosaiske MC-saken.

© Dagbladet