- Undset var «grov og rå»
Av FREDRIK WANDRUP
  - På ingen måte, svarer professor Liv Bliksrud når hun blir spurt om hennes nye bok om Sigrid Undset er kritiske mot Tordis Ørjasæters hittil to bøker om Undset. På den andre siden karakteriserer Bliksrud generelt biografier om Sigrid Undset som en kjedelig sjanger.
- Å tvære ut livsløpet er ganske uinteressant, forklarte Bliksrud de frammøtte på en pressekonferanse, der de tre første bøkene i Gyldendals nye biografiserie Ariadne ble presentert i går. -øDa må man ha sans for petitesser ...
   Bliksruds bok handler om Sigrid Undsets indre liv, og som sådan representerer den en kritisk holdning til det å «tvære ut» det ytre livsløpet. Den som i størst grad har gjort Sigrid Undsets liv til folkelesning i Norge på 1990-tallet, er utvilsomt Tordis Ørjasæter. Hun må ta sin del av ansvaret for Bliksruds påstand om at Undset er blitt framstilt som «altfor snill», i for stor grad som «en rørende omsorgsfull morsskikkelse», altfor «borgerlig», at Sigrid Undset rett og slett er blitt altfor «alminneliggjort» i folks øyne.
- Sigrid Undset er ikke den vi tror, sa Bliksrud. Men hvem er hun?
   Ifølge Liv Bliksruds versjon var Undset en antiborgerlig, ironisk og polemisk kvinne, «skarp i kantene», hun kunne være «rå og grov».
- Hun var ikke en dikter for de sarte sjeler, hevdet Bliksrud. -øHun hadde en manglende interesse for å flørte med og forføre sine lesere.
I motsetning til for eksempel Tordi Ørjasæter? Den debatten som ligger under Liv Bliksruds presentasjon av Undset, setter i virkeligheten biografien i fokus: Hvem er det som blir framstilt i en biografi? Hvor mye påvirkes framstillingen av biografens syn på tilværelsen? Hvem er egentlig den sentrale skikkelsen i en biografi; biografen eller biografiens hoveperson?
   Peter Normann Waage har ikke bare vært på jakt etter Fjodor Dostojevskij i sin Ariadne-bok. Han har også vært på sporet av seg selv, eller nærmere bestemt den 17-18-årige Peter Normann Waage som i sin tid ble så fascinert av Dostojevskij og hans verden at han «er blitt der siden». Slik Waage framstilte arbeidet med sin bok, ble han under arbeidet «smittet av noe av den samme begeistringen som smittet meg som 17-18 åring».
   Ariadne-lanseringen er et symptom. Det er en kjent sak at biografien er på moten. Men tida er samtidig overmoden for den kritiske biografi, den som ikke nøyer seg med å bekrefte historien, men som stiller spørsmålstegn både ved overleverte sannheter og overlevert begeistring.

© Dagbladet