Kulturell motstand
Av LINN ULLMANN
  Situasjonen i Kosovo synes å være låst. I over sju år har albanere og serbere levd i parallelle samfunn, fiendtlige naboer i samme region, uten å ha noe med hverandre å gjøre. De etniske spenningene har ført til økt misnøye og økt utålmodighet - og mange er redde for at volden skal ta overhånd.
  I et slikt miljø lever et knippe kosovoalbanske journalister og intellektuelle som fremdeles forsøker å fremme en åpen, kritisk og kulturell dialog. Pressefenomenet Veton Surroi er et eksempel på dette. I tillegg til å lage avis, har han opprettet sin egen forlagsvirksomhet: Målet er å publisere albansk og oversatt litteratur som befolkningen har råd til å kjøpe. Nyskrevet barnelitteratur inngår også i prosjektet. Bøker har vært mangelvare i mange år nå - på grunn av elendig økonomi og politiske sanksjoner.
«I en vond tid trenger mennesker litteratur. De trenger Ismail Kadare og Gabriel Garcia Marquez. De trenger lys, skjønnhet, eventyr og fortryllelse,» sier Veton Surroi.
  Surroi har også vært en inspirasjonskilde for en rekke svært unge skribenter som har startet eget kulturelt ungdomsmagasin. Gruppa bak magasinet kaller seg treffende nok Postpessimistene . Redaksjonen består av unge mennesker helt ned i fjortenårsalderen - og hensikten er å gi lyd til en ny generasjon. Postpessimistene ønsker å se framover, orientere seg internasjonalt, og bidra til å informere andre ungdommer om hva som skjer på den politiske, kulturelle og populære arenaen.
  Det smale albanske kulturtidsskriftet «MM» er nok det særeste eksempelet på kulturell entusiasme i en elendig politisk og økonomisk hverdag. Halvparten av redaksjonen befinner seg i Pristina, den andre halvparten i Albanias hovedstad Tirana. Gjennomført design, dyptpløyende litterære, teoretiske og politiske artikler, oversettelser, intervjuer og artikler om rock preger den redaksjonelle profilen. Gjendiktninger av nobelprisvinneren Wislawa Szymborska og intervju med den nylig avdøde poeten Allen Ginsberg er med.
  Jeg traff noen av redaktørene. De ser på det de holder på med, med en blanding av alvor, vemod og humor. Finansieringen av tidsskriftet er umulig, og etterspørselen er lav. Folk har knapt nok råd til å kjøpe brød.
«De fleste tidsskriftene gir vi bort,» forteller de - og gir meg et eksemplar også. Jeg ber om en personlig hilsen fra Kosovo, og det får jeg. På tittelbladet står det bare: «Stay alive and rock and roll!»
«MM»: Smalt og entusiastisk.

© Dagbladet