Karl Marx er i ferd med å få rett. På en måte han aldri hadde tenkt seg. I den intellektuelle kapitalismen eier enkeltmenneskene det viktigste produksjonsmidlet: kunnskapen.

Den nye kapitalen
Når direktøren reiser seg på julebordet og forkynner at "medarbeiderne er bedriftens viktigste ressurs", blir de ansatte tomme i blikket og griper etter drammeglasset. De er lei uforpliktende bullshit. Direktøren har nemlig rett, men har ikke skjønt rekkevidden av hvordan kunnskap er i ferd med å endre arbeidslivet. Den viktigste kapitalen er ikke lenger aksjebrev og maskiner, men den kunnskap som sitter mellom arbeidstakernes ører. Det forandrer både makt- og ledelsesforholdene.

Av JOHN OLAV EGELAND Et nytt styrkeforhold presser på og rokker ved pengekapitalens jerngrep på verdier og beslutninger. Pengenes skrøpelighet er lettest å få øye på i typisk kunnskapsbaserte foretak som reklamebyråer, meklerselskaper, mediebedrifter og forskningsbaserte bransjer. Et reklamebyrå eller et datafirma hvor de mest kreative og drivende medarbeiderne går til konkurrenten, faller som en stein i verdi. I verste fall blir verdien lik det kontormøblene kan realiseres for. Det mest talende eksemplet er likevel hva som skjedde da aksjekursen i legemiddelfirmaet Nycomed for kort tid siden ble forsøkt manipulert. Ifølge bedriftsledelsen ble det satt ut falske rykter om Nycomed i aksjemarkedet. Et av disse gikk ut på at en forskningssjef i Nycomed hadde underslått viktige opplysninger om et nytt produkt. Det var nok til at analytikere og tradere sendte kursen nedover. Episoden forteller at verdien av Nycomed står og faller med utviklingen av nye produkter. Nycomeds stab av forskere er altså en sentral del av bedriftens totale kapital. Et annet, men utpreget grotesk eksempel, er den siste utviklingen i NAT-saken. Etter at Kredittilsynet felte en knusende dom over meklerselskapet R.S. Platou Securities, måtte firmaet stenge dørene. Nå har den svenske Handelsbanken kjøpt "innmaten", dvs. de ansatte. Ifølge Dagens Næringsliv kan dette gi de ansatte i meklerhuset rundt 60 millioner kroner. Det sier sitt om finanslivet at den svenske banken også skal ha forpliktet seg til å betale inntil 50 millioner for Platous goodwill, dvs. verdien av firmanavnet, fast kundekrets, gode forbindelser osv. Det forteller oss at kunnskap og fagmiljø er langt mer verdt enn god forretningsmoral. Hvis noen lurte på det. Den intellektuelle kapitalismen innebærer selvfølgelig ikke at tradisjonell makt og verdi forsvinner. Mange jobber og produksjonsprosesser vil fremdeles kreve utstyr og maskiner som eies av andre. Men i økende grad vil også verdiskapingen i mer tradisjonelle foretak være avhengig av de ansattes skapende evner, faglige vurderinger, utvikling av nettverk og et interessant arbeidsmiljø. De kreative mulighetene blir demokratisert. Mens den tidlige kapitalismen førte til at arbeideren ikke lenger eide sine redskaper, er dagens arbeidstakere i ferd med å ta dem tilbake. I sin tur betyr det at de ansatte får et mer personlig forhold til sitt arbeid. Lojalitet kan utvikles og fordypes. Men den nye lojaliteten knytter seg først og fremst til arbeidet, ikke til arbeidsgiveren. Det er bare en av grunnene til at maktforholdene i arbeidslivet vil endres. En annen er pengemaktens utilstrekkelighet. Penger er makt, men sedler, aksjer og bankinnskudd tenker ikke. Maskiner kan utføre arbeid bedre enn mennesker, men de er repeterende og ikke skapende. Selve kapitalbegrepet er i ferd med å bli utvannet. Hvem eier egentlig bedriften når dens viktigste kapital er de ansattes kunnskap? Svaret er selvfølgelig at bedriftene vil forsøke å "eie" de ansatte, og dessuten strukturere kunnskapen i manualer, arbeidsprosesser, patenter, opphavsrettigheter osv. Kampen om kunnskapen er for lengst i gang, og målrettet etterutdanning vil få stadig større omfang. De som kritiserer Thorbjørn Jagland for å være for ambisiøs når det gjelder rettigheter til etterutdanning, har ikke skjønt at dette bare er den første regningen. Akkurat som annen kapital må kunnskap vedlikeholdes og utvikles. Framtidas strategi er kunnskap og langsiktighet.

© Dagbladet