Britene er halvveis i valgkampen. Den har vært preget av mangel på klare standpunkter. Labour har gjort flere helomvendinger og de konservative blir ikke kvitt ryktet om å være det snuskede partiet.

I Maggies skygge
LONDON (Dagbladet): Den britiske valgkamp er på mange måter et eksempel på mangel på prinsipper og ideer. Siste uke ble arbeiderpartiet Labour beskyldt for å ikke ha dekning for 15 milliarder kroner i sine valgløfter. Den økonomiske talsmann Gordon Brown løste det med å love privatisering av flygeleder-tjenesten.

Av JAN TYSTAD
  For bare kort tid siden erklærte Labour i et brev til flygelederne at det ikke vil komme på tale å privatisere deres tjenester. Nå vil Labour fortsette de konservatives privatisering. Dette er en beslutning tatt av partiledelsen uten å forelegge det for partiet, men i øyeblikken holder venstresida munn. Nå gjelder det å vinne valget, så får oppvasken komme etterpå.
   Labour har helt siden Margaret Thatcher startet sitt privatiseringprogram i begynnelsen av 1980-åra, satt seg imot at fellesgodene skulle overtas av private selskaper. Nå har ledelsen gjort helomvending, noe som viser hvordan thatcherismen har fått fotefeste i de britiske partiene. Labour-ledelsen har også snudd når det gjelder fagforeningenes rettigheter. De akter ikke å tvinge alle firmaer til å godta fagforeninger, og dette vil også føre til oppvask. Fagbevegelsen ønsker å få større innflytelse, den vil ha godtatt fagforeningenes rett til å organisere arbeidere på alle arbeidsplasser, den vil ha minstelønn og regulert arbeidstid.
   De konservative lider i likhet med Labour av mangel på prinsipper. Da presset økte om å fjerne Neil Hamilton som kandidat i Tatton (sør for Manchester), vek John Major unna. Hamilton er beskyldt for å ha tatt imot store summer for å stille spørsmål i Underhuset.
  Major kunne ha brukt sin makt til å fjerne ham som kandidat, men overlot i stedet valget til lokalforeningen og resultatet var at tidligere krigsreporter Martin Bell stilte opp som "Mr. Clean" (Herr Rein). Hele snusksaken ble dermed rullet opp igjen og viste at de konservative har hatt en sterkt fallende moral blant sine underhusmedlemmer. Det er mange som har svin på skogen når det gjelder å ta imot bestikkelser.
   Situasjonen er nå, midt i valgkampen, at Labour leder med om lag 20 prosent i meningsmålingene, og ligger dermed fortsatt godt an, men partiet er på vei nedover. I Gallups måling i går var Labour falt fire prosent og avstanden til de konservative var bare 16 prosent. Samtidig styrker statsminister John Major sin stilling, hans popularitet øker, fordi velgerne er usikker på den usikre og vinglete Tony Blair, viste en annen måling. De velgerne som regner Blair som en "skikkelig moralsk person" er falt fra 36 til 31 prosent, mens de har steget for John Major fra 25 til 28 prosent.
  Denne valgkampen har sine tabuord. Det gjelder høyere skatt, og det gjelder fattigdom. Heller ikke den britiske eller den internasjonale fattigdom og behov for hjelp, blir omtalt av partiene. Dette førte til at biskopene i statskirken offentliggjorde en rapport som kritiserte alle partiene.
   Samtidig ga hjelpeorganisasjonen Oxfam ut en rapport om behovet for økt utviklings- og nødhjelp.
  Rapporten fra biskopene slo fast at det er stor fattigdom og mye langtidsarbeidsløshet i Storbritannia. Biskopene går inn for økt skattlegging særlig av dem som tjener mest. De går videre inn for at det fastsettes en minimumslønn og at skattepengene brukes til å sette i gang arbeid.
  Biskopene ser på langtidsarbeidsløshet som et onde og vil bruke skattepengene til å gi arbeid i helsesektoren, i skoler, i barnehager, økt hjelp til enslige eldre og til miljøopprydding. Hjelpeorganissjonen kaller fattigdom "det forbudte p-ord (poverty)". Den krever at britene øker sin innsats til 0,7 prosent av nasjonalinntekten.
  Alle meningsmålinger tyder på en klar Labour-seier, men avstanden mellom de to største partiene minsker og dermed kan det bli nødvendig med en koalisjon. Hvis Labour får klart flertall, blir det ingen valgreform. Da fortsetter enmannskretsene, men hvis partiet må gå sammen med liberaldemokratene, åpner muligheten seg for valgreform og forholdstallsvalg. Det britiske demokrati vil tjene på det.

© Dagbladet