De viktige ytringene

Av MARKUS MARKUSSON
   Det vakte tilfredshet både i allmennheten og i mediekretser da den store ytringsfrihetskommisjonen ble oppnevnt. Man var også fornøyd med dens sammensetning og mandat. Nå har den umiddelbare begeistringen lagt seg noe, og enkelte begynner å spørre hva det egentlig kan komme ut av dette store arbeidet. Med et blikk på kommisjonens sammensetning er det lett å konstatere at den riktignok består av folk med høy anseelse og opptil flere med intellektuell kapasitet. Men noen av dem har også markante politiske holdninger og de fleste antakelig problemer med å frigjøre seg fra sine moralske.
  Det viktigste for det endelige konkrete utfallet av kommisjonens arbeid er imidlertid hvilket klima det skal konkluderes i. Og det er nok ikke stort bedre her i Norge enn i andre siviliserte land med noenlunde fri ytringsadgang.Vi ser hvordan Thorbjørn Jaglands åndsbrødre Tony Blair og Bill Clinton forholder seg til mediemakten og de uavhengige ytringer for tida. Det britiske arbeiderpartiets leder har allerede i flere år dyrket vennskapet med mediemogul Rupert Murdoch, og det har nå gitt uttelling ved at flere av Murdoch-avisene går inn for Labour. Det skal Murdoch selvfølgelig ha noe igjen for.
  President Clinton har rutinemessig avslørt et sløvt forhold til den amerikanske forfatningens First Amendment. Aktuelt i disse dager er den amerikanske høyesteretts behandling av the Communications Decency Act som begrenser ytringsfriheten på Internett. Den ble lov under Clinton-administrasjonen og forsvares nå av dens advokater. Forklaringen er den vanlige: Det er ikke populært og politisk salgbart å forsvare upopulære mennesker som sier upopulære ting.
  Om statsminister Jaglands og medieminister Turid Birkelands ideologiske, moralske og politiske forhold til ytringsfriheten vet vi ingen ting. Men vi vet hvilket klima de lever i. I Stortinget sitter det partifeller og andre som fra et ytringsfrihetssynspunkt nærmest må fortone seg som rabiate, og debatten om Kjuus-saken viser at kunnskapene om og holdningene til disse spørsmålene er høyst variable både blant leg og lærd.
   På en slik bakgrunn kan man godt tenke seg at det danner seg konsensus om relativt milde revisjoner i landskapet fra Grunnlovens paragraf 100 og nedover i den juridiske jungel. En meningsmåling foretatt i dag, vil antakelig vise at det norske folk stort sett er fornøyd med ytringsfrihetens vilkår her i landet. Forventningene til den store kommisjonens
arbeid blir deretter.

© Dagbladet