Angrepet på Fokus Bank er utløst av bankens eget angrep på BNbank. Finansoperatørene turer videre fram, mens de folkevalgte akkerog oijer seg på sidelinja.

Ny finansrunde
Ikke før har vi fordøyd de første rundene av fusjonen mellom Storebrand og Kreditkassen, så kastes vi ut i en ny finansoperasjon. Selvsagt er det fusjon det er snakk om, for i dagens forretningsverden styres markedskreftene gjennom oppkjøp. Det er slik man blir stor, og konkurransen blir desto mer behagelig.

Av ARNE FINBORUD
Denne gangen er det Fokus Bank det gjelder, banken som selv er et oppkjøpsprodukt kysten rundt. Her fins både bønder og målfolk i gamle porteføljer. Men det var Fokus som startet prosessen som nå kan sende den selv over i historiebøkene. Når Fokus først var ute etter å kjøpe BNbank, men ble overbudt av store og statseide DnB, la den seg selv åpen for angrep. Sparebank 1 var første gribben, men er langt fra sikker på å karre til seg den siste biten. Her er flere på banen, og det ser ikke ut til at pengemangel stopper noen. Noen få år etter bankkrisen kjøres aksjekursene i været i takt med oppkjøpslysten. Med dagens verdi har staten solgt Fokus tre milliarder for billig. Nå kan de amerikanske eierne håve inn fortjenesten.
  For det er bare seks år siden Fokus måtte reddes av Sigbjørn Johnsen. Det måtte som kjent også DnB og Kreditkassen, men Stortinget har bestemt at Fokus kunne selges når den var stablet på beina med skattebetalernes penger. Stortinget bestemte også at vi skal ha tre store forretningsbanker, og at finanskonserner ikke skulle dannes ved sammenslåing av banker og forsikringsselskaper. Dessuten skulle ingen eie mer enn ti prosent av aksjene.
  Dette er det snart bare SVs Eilef A. Meland og Arbeiderpartiets Anneliese Dørum som bryr seg om. Men ingen bryr seg om dem. For på dette markedet hersker andre og langt sterkere krefter enn folkevalgte politikere. Nå kan det hende at det blir satt kjepper i hjulene for trønderfusjonen, for her blir det smått med konkurranse i deler av landet. Men Fokus ligger laglig til for oppkjøp av andre, og da blir det ikke lett for Jens Stoltenberg å nekte konsesjon. Kan han det, etter at DnB fikk lov til å kjøpe Vital og når han åpenbart er innstilt på å gi grønt lys for giganten Christiania, hvis da ikke fusjonen stoppes før den kommer til regjeringen?
  Neppe. Derfor kan den nye fusjonsbølgen bli interessant i årets valgkamp. For hvordan reagerer velgerne på det som nå skjer, få år etter sammenbruddet i størstedelen av vårt bankvesen, pluss Storebrand under Langangen? Vi har nylig vært gjennom skandaler blant finansakrobater og opsjonseventyr for rikfolk. Her er det noe som skurrer, og politikerne bør være på vakt. Det som nå skjer, øker distansen mellom vanlige folk og diffuse operatører. Det er ikke bare snakk om fremmedgjøring og maktesløshet, men om økte forskjeller i samfunnet. Det er altfor lettvint å avfeie det med misunnelse og moralisme, slik noen gjør. Dette stikker dypere i folkesjela, for det har noe med å miste styringen over viktige samfunnsfunksjoner å gjøre. Og det liker vi ikke, for det endrer både maktforhold og fordeling i samfunnet i vanlige folks disfavør. Det kan gi seg utslag ved høstens valg.
  Nå krever alle partier utenom Arbeiderpartiet at Stortinget må få en ny debatt om strukturen i vårt finansvesen. Politikerne må tegne nytt kart. Men det hjelper lite. Manglende leseferdighet er neppe årsaken til at aktørene bryter politikernes retningslinjer, selv om det enkelte ganger kan virke slik. Men når konkurransen består i å kjøpe opp konkurrenten, da må politikerne gripe inn mot markedskreftene.

© Dagbladet