[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Sløser i Operaen
Av ANETTE MÜRER
   I Den Norske Opera har man god råd - eller elendige rådgivere. I hvert fall kan man tillate seg et sløseri med talenter og muligheter som er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Lørdagens premiere på Birgit Cullbergs berømte dansedrama «Månerenen» ble en viktig begivenhet av minst to grunner: Den unge danseren Line Alsaker fikk sitt definitive kunstneriske gjennombrudd i tittelrollen, og publikum fikk se en ny, norsk, kommende stjerne med overbevisende utstråling i en av favorittballettene.
Men det var det. Alsaker vant og forsvant.
  For til de to neste forestillingene så Nasjonalballetten og Operaens ledelse seg mer tjent med en utenlandsk gjest. Så skal Alsaker aller nådigst få lov å slippe til en gang til, og så er det slutt på dansen. Fire forestillinger i Oslo er nok. Det var den investeringen. Forundret kan man spørre seg hvordan Operaen forvalter sin grunnleggende kapital, nemlig sitt eget ensemble, for ikke å snakke om hvilke utviklingsmuligheter ledelsen legger opp til med en slik bruk og kast-politikk.
  Hva om Nationaltheatret tillot seg det samme? Om teatersjef Ellen Horn slapp til en ung og stormbegavet skuespiller med stor suksess som en ny Nora, for straks å erstatte henne med en utenlandsk gjest? Alle scenekunstnere vet at ingen rolle "sitter" etter to, kanskje tre, spredte forestillinger. At en danser bare kan bli en bedre danser ved å få danse, er like enkelt som at ingen blir bedre bilfører av å stå igjen på fortauet.
  Enhver teaterleder vet at publikum trenger tid på seg, at jungeltelegrafen arbeider langsomt, at et nytt lovende navn må innarbeides i publikums bevissthet. En storslått annonsekampanje før premieren er ingen erstatning.
  Dette være sagt med all respekt for Nina Ananiashvili, Nasjonalballettens gjest denne uka. Hun er en glimrende teknisk danser, sterk og sikker danset hun sin «Måneren». Ungpiken Aili mimet hun til gjengjeld på tradisjonell, forhistorisk maner, med engstelige dokkeøyne. Slikt forløser lite drama.
  Om Operaen ikke kjenner sitt ansvar, kan i hvert fall publikum kjenne sin besøkelsestid: Line Alsaker danser Aili/«Månerenen» neste og siste gang 22. april. Fyll salen og hold henne igjen!
Og en melding nordover: Nasjonalballetten gjester Harstad, Tromsø og Bodø i mai med en forestilling i hver by, merkelig nok med Alsaker på scenen. Det var vel ingen utenlandsk gjest som gadd.

[ :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet