[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Du, tapre ridder
Av LINN ULLMANN
Hva har helseminister Gudmund Hernes til felles med den tidligere skjønnhetsdronningen Ingeborg Sørensen? Et dyptfølt ønske om å forbedre eldreomsorgen her til lands? Mulig, men det er ikke poenget her. Poenget er at Hernes og Sørensen har noe de fleste av oss skulle ønske vi hadde av og til: Ridderlige kjærester som rykker ut og forsvarer oss når presset blir for sterkt; forsvarer oss når den vonde, krenkende, ydmykende, kalde og likegyldige verden der ute kommer for nær.
   I et indignert brev her i avisa beklaget Gudmund Hernes' samboer, Sofie Rogstad, at hennes livsledsager er blitt avbildet naken på Dagbladets tradisjonelle humorside, hun kaller satiren for grov, tarvelig, sjofel, og grensesprengende. Hva oppnådde hun med dette? Rogstad ønsket å verne om privatsfæren, men har i stedet gjort det motsatte. Hun har pekt på bildet av Hernes og sagt: Dette er min mann, dette er hans kropp, og dette er vårt liv. Den offentlige Hernes er blitt en privat Hernes - og det var det vel ingen av oss som ønsket.
  Ti dager seinere kommer nok en ridder galopperende inn på arenaen, denne gangen er det Ingeborg Sørensens samboer, Jørgen Jahre jr. I lørdagens VG angriper han Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen for det han mener er «utdriting» av kjæresten. Ingeborg Sørensen spilte som kjent en sentral, og etter manges oppfatning infam, rolle i NRK-dokumentaren om Valentine-ballet.
  Fra Brennpunkts side er det åpenbart at Ingeborg Sørensen representerte et større fenomen, nemlig hvordan veldedighetstanken har erstattet solidaritetstanken i enkelte deler av det norske samfunnet. For Jørgen Jahre jr. representerer Ingeborg bare seg selv, og da blir det hele ganske sårt.
  Det er ikke første gang riddere opptrer i media på vegne av sine mer berømte kjærester. I 1993 skrev journalist Per Ritzler - tidligere barneminister Grete Bergets ektemann - en kronikk i Dagbladet under tittelen: «Når Grete er gravid». Ritzler mente at offentligheten burde ligge unna familiens avgjørelse vedrørende svangerskapspermisjon, og unnlate å mene noe om hvordan de to ordnet seg. Men han glemte at Grete i tillegg til å være kona hans, også var et politisk symbol. Hva hun gjorde, fortalte oss noe om hvilken status omsorgs- og kvinnepolitikken bør ha her til lands.
  Å skille mellom det private og offentlige synes å være en ganske umulig ting i disse dager. Dessuten: Mediene er en forferdelig slagmark - ikke minst for den siste tapre ridder som skal for-svare sin elskedes ære.

[ :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet