Kampen om forbrukernes penger tilspisses på alle fronter. Men i det politiske liv er det knapt noen som bryr seg om oss.

Vi som spiser
Konsumentsamfunnet er i stadig utvikling: Bonuskort og samarbeid på tvers av varegrupper, sammenslutninger og tettere konsentrasjon i dagligvarehandelen, aggressive reklamekampanjer og en stadig hardere kamp om privatkunders penger er stikkordene. Når hørte vi sist en sentral politiker tale forbrukernes sak?

Av DAG SOLBERG

Oljeselskap, klesforretninger og dagligvarekjeder forsøker å binde opp kundemassen gjennom å utstede såkalte bonuskort til alle. To landsomfattende «kortkjeder» er allerede etablert. Du kan velge mellom Domino hvis du frekventerer Rimi-kjeden, eller Trumf hvis du foretrekker å kjøpe skummet melk hos Jens Evensen. Det er ikke tilfeldig at kortenes navn er hentet fra spillenes verden. Kortene gir en bonus på én prosent eller så på det du allerede faktisk har konsumert, og som sådan er kortene på det nærmeste en ren illusjon.
   Men en mer langsiktig strategi ligger bak kortene: Det handler om å kartlegge ditt kjøpemønster. Vi legger igjen elektroniske spor i forretningene. Nå har «handelskartellene» ennå ikke fått lov av Datatilsynet til å kartlegge eksakt hva vi kjøper, men målet er klart: Det kan tenkes at du kjøper bleier av minste størrelse i butikken. Dette registreres, og seks år seinere blir du dynget ned med allehånde tilbud på skolemateriell og barneklær. I et slikt perspektiv blir det ikke lenger et overivrig overvåkingspoliti som vokter dine bevegelser, men de som er ute etter pengene dine. Da er det ikke storebror, men Rimi-Hagen som ser deg.
  Er du firmakunde i f.eks. Statoil, vil utskriften av ditt bensinkjøp vise at du får blyfri bensin 45 øre billigere per liter enn annonsert pris. Flott for deg som er firmakunde, men hvem betaler differansen? Tilsynelatende er slike rabatter en del av det indre «sosialøkonomiske» system hvor ingen betaler for noe, men sannheten er at regningen sendes den vanlige, «firmaløse» forbruker.
Forbrukerkontorer og forbrukerråd følger utviklingen nøye. Men de har mye å passe på, for bunken av klagesaker om enkeltkjøp fra den jevne forbruker bare vokser. Mye krefter er også gått med til å få kjønnsdiskriminerende reklame stoppet gjennom Markedsrådet. Det hjelper ikke så mye at Forbrukerrådets leder, den forhenværende Ap-minister Anne Lise Bakken, er stum som en østers på den arenaen der forgjengeren Kristin Moe hoppet bjeffende rundt og passet på bankvesenet.
  Det hjelper heller ikke at den ansvarlige ministeren for forbrukersaker, Sylvia Brustad, er mer opptatt av lukningsvedtekter og nedlegger et stort og meningsløst arbeid for å holde Norge søndagsstengt. For å tekkes sitt maktgrunnlag, forbundsledelsen i Handel og Kontor, har hun konstruert en kvadratmeterhistorie rundt søndagsåpne butikker, et forslag som legger veien åpen for storkiosker og bensinstasjoner, «butikker» som selger matvarer som koster langt mer enn den ikke lenger eksisterende «veiledende pris». Med et handlemønster som for lengst har avløst det som holdt hviledagen hellig, beskytter ikke Brustad forbrukernes interesser, men sikrer inntektene til statseide bensinstasjoner og beskytter arbeidstidsordninger som et stort fagforbund har forhandlet seg fram til. På toppen av det hele er Handel og Kontor misfornøyd med ministerens innsats.
  I Stortinget er tausheten rundt forbrukernes hverdag tilnærmet total. Knapt noen politiker, enn si parti, velger å profilere seg på å ivareta de langsiktige interessene til forbrukerne, en gruppe som i bunn og grunn er så stor at den omfatter oss alle. Kampen på vegne av forbrukerne overlates til mediene, hvor veilednings- og nytteorientert journalistikk er inne i en formtopp for tida. Ditt og mitt blir passet på i TV, radio og aviser, noe som er vel og bra, men heller ikke mer.
  Savnet av engasjement hos politikerne er imidlertid stort. Når man har gitt seg markedet i vold, vil konsumsamfunnet fortsette å utvikle seg. Da kunne det ha vært greit å bli passet på av beslutningstakerne. Vi som spiser, hadde trengt en storebror.
Låner vi et utsagn fra Kjell Aukrust, finner vi nemlig en dyp sannhet: «Du blir mer preget av det som går gjennom deg, enn det du gjennomgår.»

© Dagbladet