Vellykket «bokbytte»
Av HARRIET EIDE

  Thembi er 16 år. Hun skal snart dø. Hun er blitt hiv-smittet i sitt hjemland Zimbabwe. Men det er på et norgesbesøk det oppdages. Hun er på tur med skolekoret sitt og bor i en norsk familie.
   David er norsk, 11 år og på reise med Vålerenga skolekorps i Thembis hjemland. Han er godt forberedt til reisen. Likevel vil det ta ham lang tid å fordøye inntrykkene fra Afrika. Den gamle kulturen, den vakre naturen og fattigdommen, hinsides det han kan forstå.
  Riktignok er Thembi og David virkelige bare mellom bokpermer som hovedpersoner i to, nye norske barne- og ungdomsbøker, men de har sine «tvillinger» i virkeligheten. Forfatterne, Unni Nielsen og Øistein Hølleland, har «møtt» dem under sine opphold i Zimbabwe.
  Det var NORAD, i samarbeid med Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, som sendte dem dit som ledd i et litteraturprosjekt. Formålet er å stimulere til utvikling av bøker for barn og unge på deres eget språk og fra deres egen livssituasjon. Hittil er resultatet seks utgivelser i Zimbabwe. NORAD og NBU har tidligere støttet liknende tiltak i Tanzania som førte til at Tor Edvin Dahl og den tanzanianske forfatter Elieshi Lema skrev hver sin bok om samme tema. Nå arbeider man for et tilsvarende prosjekt i palestinske områder.
  Felles for disse landene er at de er rike på noe vi her hjemme er fattige på, den muntlige fortellertradisjonen. Mens de er tilsvarende fattig på bøker, særlig for barn og ungdom.
  Fordi man nettopp gjennom litteraturen forstår mer av sin egen virkelighet og finner ord på tanker, drømmer og opplevelser, samtidig som bøker utvikler språket, er NORADs og NBUs tiltak interessante og viktige. Ikke mindre vesentlig er det at forfattere som får reise ut, kommer hjem og formidler til oss om andre mennesker og deres kultur. Er det noe som trengs i vårt fremmedfiendtlige hjemland, er det nettopp personifiseringen av ukjente kulturer.
  Unni Nielsen formidlet i sin bok, «Neste år i september», inderlig et nært vennskap mellom en afrikansk pike og en norsk gutt. Og kontrastene i deres liv. Hun klarte også, uten dramatiske effekter og sentimental innpakning, å få leserne til å fatte rekkevidden av hiv-smitte.
  Mens hun valgte en litterært følsom form, skriver Øistein Hølleland i «KZK. Korpset, Zimbabwe og kjærligheten» (Gyldendal Tiden) i en mer skolestilaktig form. Begge bøkene gjør oss klokere og bringer oss over den norske dørstokken.

© Dagbladet