Guernica - 60 år etter
Av MARKUS MARKUSSON
  Da jeg begynte som reporter i Dagbladet for en mannsalder siden, hang en reproduksjon av Picassos «Guernica» på veggen bak nyhetsredaktøren. Det strålte av symbolkraft, og jeg var meget stolt over å få arbeide i en slik avis. Siden har jeg sett originalen i The Metropolitan Museum of Modern Art i New York, i Prado-museet i Madrid og nå sist i fjor i Dronning Sofia-museet like ved. Neste gang jeg får se det innholdsrike og dramatiske bildet, henger det kanskje i Bilbao.
  26. april 1937 - altså for 60 år siden i morgen - ble den lille byen Guernica på nordkysten av Spania rasert av tyske bombefly. Tusen sivile ble drept i den grusomste episoden i hele den brutale spanske borgerkrigen. Det er uklart om bombingen skjedde med general Francos tillatelse, men det er iallfall sikkert at fire Heinkel 111, en skvadron Junker 52 og ett dusin Messerschmitt BF109-fly, alle fra Luftwaffes Condor Legion, lot det hagle med bomber og granater over den forsvarsløse baskiske byen.
  Bombingen av Guernica ble den mest kjente begivenheten i den spanske borgerkrigen, og Pablo Picassos gjendiktning av grusomheten et av kunsthistoriens mest berømte bilder. Også det har en dramatisk historie - det har vandret fra land til land etter at Picasso malte det til en stor internasjonal utstilling i Paris i 1937 på oppdrag av den spanske republikanske regjeringen. Etter Francos seier sa Picasso at bildet ikke skulle til Spania før demokratiet hadde seiret.
  Fra Paris gikk bildet derfor først til London, så til Boston, Chicago og San Francisco før det havnet i New York og ble der, til det etter mye om og men kom tilbake til Spania i 1981 og ble hengt i Prado etter Picassos eget ønske. Siden er det altså flyttet til Dronning Sofia-museet.
I høst åpnes, med den amerikanske Guggenheim-stiftelsens hjelp, et nytt kunstmuseum i Bilbao som ligger 20 kilometer fra Guernica. Baskerne vil gjerne ha «Guernica» til åpningen, men bestyrelsen i Sofia-museet nøler med å sende bildet på vandring igjen.
  Det hører med til historien at den tyske Bundestag i fjor budsjetterte med 12 millioner kroner til en «fredsgave» til Bilbao. Det ville eventuelt blitt 12000 kroner for hvert dødsoffer, men pengene skal brukes til et idrettsanlegg, og de tyske myndighetene er av åpenbare grunner forsiktige med å kalle dette for noen slags form for krigserstatning.

© Dagbladet