5. juni skal det etter planen være valg i Algerie - det første siden hæren i januar 1992 kansellerte det forrige for å hindre at muslimske fundamentalister kom til makten.
Badet i blod
Terroristene fra GIA, den fundamentalistiske væpnede gruppen som har stått bak de fleste massakrene i Algerie, har nå tatt i bruk en mobil giljotin. Den monteres i løpet av raske minutter på et lasteplan. Dit hales kvinner, barn, gamle og voksne menn som halshogges på løpende bånd, før giljotinen blir demontert og lastebilen raser til neste mål.
Av ARVID BRYNE
Dette forteller en algerisk journalist på telefonen fra Alger. Som det har framgått av korte telegrammer de siste ukene, fortsetter massakrene for fullt. Torsdag ble 47 sivilpersoner drept i en liten landsby rett utenfor hovedstaden, to dager før ble 42 andre halshogd i fjelllandsbyen Omaria. Blant de døde var 17 kvinner og tre småbarn. I går ettermiddag ble minst 21 mennesker drept av en bombe.
Statsminister Ahmed Ouyahia sa i algerisk fjernsyn i forrige uke: - Ikke på noen kontinenter, ikke i noe århundre har menneskeheten sett slike ugjerninger. Dagen før hadde ukjente, maskerte menn stormet inn i landsbyen Haouch Mohkfi, 18 kilometer sør for Alger. Med hakker, spader og kniver drepte de 93 mennesker. Halvparten av disse var kvinner, tre var barn under fem år. 25 overlevde massakren, 18 av disse svever fortsatt mellom liv og død.
Siden de forrige valgene ble kansellert for fem år siden, skal, ifølge offisielle opplysninger, 60000 mennesker være drept i denne borgerkrigen som i brutalitet og omfang til og med overgår franskmennenes blodige rolle i den algeriske uavhengighetskrigen. Dette tallet er altfor lavt, sier min algeriske hjemmelsmann. Ifølge tellinger i hans redaksjon og andre, har tallet på drepte passert 100000.
Det er selvfølgelig umulig å ha den minste forståelse eller sympati for mennesker som står bak slike ugjerninger. Den væpnede islamske gruppe, den mest radikale av de muslimske opprørsgruppene, har påtatt seg ansvaret for noen av massakrene, mens den forbudte Islamske redningsfront fra sitt eksilhovedkvarter i Europa tar avstand: «Disse feige kriminelle ugjerningene er åpenbare brudd på muslimsk lov.»
Men algeriske myndigheter går heller ikke fram med silkehansker. Standhaftige rykter vil ha det til at i hvert fall enkelte av massakrene er utført av regjeringssoldater for at skylda skal bli lagt på de fundamentalistiske opprørerne. Og jevnlig kommer offisielle meldinger om at betydelige antall terrorister er drept. Men alle ugjerninger, uansett hvem som utfører dem, skjer i et halvmørke, uten muligheter for innsyn. Den algeriske presse er lammet av en sensur som stryker det meste. Utenlandske reportere som med livet som innsats arbeider ute i felten, blir hindret på alle måter. Og når en massakre har funnet sted, gjelder det for myndighetene å viske ut alle spor så raskt som mulig.
I en folkeavstemning før jul i fjor fikk president Liamine Zeroual så godt som eneveldig makt. Gjennomføringen av denne avstemningen lover ikke godt for det kommende valg. I et notat til det norske utenriksdepartementet, anklaget ambassadør Kjell Østrem i Algerie presidenten for massivt valgfusk. Hans kritikk ble forsterket av det faktum at utenlandske observatører ble utestengt og at utenlandske journalister i realiteten ble holdt i husarrest avstemningsdagen.
35 år etter at Algerie fikk sin uavhengighet, er den en gang så radikale og reformivrige Nasjonale frigjøringsfront (FLN) degenerert til et konservativt militærdiktatur, hvor generalene med Zeroual i spissen kontrollerer alt og utnytter kontrollen til å berike seg selv. Alle indikatorer peker i negativ retning: Årlig vekst er på minus 2,5, utenlandsgjelden bare vokser. Det samme gjør arbeidsledighet og analfabetisme. Alle forsøk på en politisk dialog har strandet.
Når president Zeroual sier at terrorismen er knust og at det bare er fragmenter igjen, tror han knapt på det selv. Det er liten grunn til å tro at valget 5. juni vil markere noen overgang til det bedre for et land som er i ferd med å forblø.