|
Av HARALD FLOR «Kunsten er ikke datostemplet, og det blir ingen utstilling over det evige temaet om hva som er siste nytt. Derimot vil vi stille samtidas store spørsmål opp mot kunstens speil.» Catherine David - leder av årets Documenta - kommer i siste nummer av tyske ART med noen av de synspunkter som ligger til grunn for sommerens stormønstring i Kassel. Den franske førstedamen for denne tiende utgaven av den prestisjetunge manifestasjonen vet at en hel kunstverden ser fram til «100-dagersutstillingen». Derfor har hun vært tilbakeholden med programmatiske ytringer. David var et overraskende valg til sjefstillingen, og hun er den første kvinnen som har fått den innflytelsesrike og utsatte posisjonen. Åra i direktørstolen for Paris' nye senter for samtidskunst - Jeu de Paume - hadde imidlertid profilert henne som en person med blikk for det som skjedde både utenfor Frankrikes og Vestens kunstverden. Likevel må man ikke vente seg noen Documenta-sommer med 90-tallets multikulturelle kunstklima, som etter Davids mening preges for mye av alibi-tenking og eksotisme med kolonialistisk fortegn. At den brasilianske avantgardisten Helio Oiticica vies en egen minneutstilling, er for David like logisk som at andre avdøde foregangsmenn som belgieren Marcel Broodthaars og Gordon Matta-Clark fra USA får samme oppmerksomhet. Denne trioen - som i sin levetid havnet i skyggen av mer markedstilpassete kolleger - har dessuten betydd mye for yngre kolleger. Høyst virksomme veteraner som Michelangelo Pistoletto og Gerhard Richter kommer også til å spille nøkkelroller. «100 dager - 100 gjester» er et annet opplegg i utstillingen, og blant de innbudte fins folk fra andre felter som filosofen Etienne Balibar og arkitekten Rem Koolhaas. Dette er i tråd med Davids ambisjon om å fokusere på estetisk erfaring i en videre forstand enn innenfor kunstverdenen. Ei egen Documenta-bok med tekster av ledende skribenter vil erstatte den tradisjonelle katalogen, og selvsagt kommer så vel utstillingen som en del av de kunstneriske bidragene til å bli formidlet via Internett. Likevel lover David at Documenta først og fremst skal bli en en utstilling hvor publikum skal få muligheten til å oppleve det enkelte verk, selv om det kreves mer enn ett besøk for å få et fullt overblikk. Hun trenger en halv million besøkende for å holde budsjettet, og lover til gjengjeld møte med en kunst som trosser tidas politiske forfall. [ :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ] | |