Den kinesiske hæren av arbeidsløse skaper de nye arbeidsplassene selv, ikke i byene, men på landsbygda. Det har gjort Kina til et av verdens mest forurensede land.

Overflødige kinesere
BEIJING (Dagbladet): Den lille kafeen har to bord. Jeg og min kinesiske guide Mary sitter ved det ene. Ved det andre spiser seks bygningsarbeidere lunsj. Hver gang jeg forsøker spisepinnene, stopper de seks å spise. De vokter meg fra øyekroken. Kroppene deres rister av innestengt skadefryd hver gang jeg tabber meg ut.

Av ARNE FOSS
Bønder, hvisker Mary. Det er like nedsettende ment som det høres. Hun og de unge mennene er konkurrenter på arbeidsmarkedet her i Beijing.
Jeg traff Mary på Den himmelske freds plass. Hun er byjente, 29 år gammel og arbeidsløs. Men hun klarer seg godt likevel. Hun har pugget engelsk på egen hånd, og lever av å vise utlendinger omkring i Beijings mange severdigheter - for tre dollar i timen.
   De unge mennene jobber på en byggeplass like ved kafeen. Beijings nye skyskrapere reises hovedsakelig gjennom kapital fra eksilkineserne i Hongkong og på Taiwan. De kalles gjerne entreprenørene, de viktigste drivkreftene bak Kinas økonomiske eventyr. Men de har bare en masse penger og den sedvanlige besettelsen etter å tjene flere. Entreprenørene i dagens Kina-hverdag er jenter som Mary, og ikke minst bøndene på den kinesiske landsbygda.
   Mange av dem har gjort som de unge arbeiderne i kafeen, dratt til storbyene og skaffet seg nytt arbeid. Men de aller, aller fleste blir faktisk værende på landsbygda. Og det er bøndenes oppfinnsomhet, evnen til å tilpasse seg nye forhold, som kanskje er det egentlige mirakelet i det nye Kinas økonomiske eventyr.
   Jeg legger spisepinnene ned og blar litt i offentlig statistikk, tall som kinesiske myndigheter selv legger fram. Kina har for mange bønder, slås det fast her. Svært mange defineres som ikke-produktive. 270 millioner, for å være helt nøyaktig. I statistikken beskrives de ikke som arbeidsløse, men som overflødig arbeidskraft. 120 millioner av dem har imidlertid allerede gjort noe med det. De fleste av dem tok rett og slett bussen til nærmeste landsby eller tettsted.
   Det er i sine egne nærområder de overflødige kinesiske bøndene har skapt eller skaffet seg selv en ny tilværelse. Det er gjennom industrialisering av landsbygda de fleste nye arbeidsplassene er skapt i Kina - i en prosess som nå har vart i snart 20 år. Dette er forklaringen på at de kinesiske storbyene i dag ikke har byområder fulle av fattige mennesker - slik vi ser for eksempel i Latin-Amerika. Hæren av de kinesiske arbeidsløse marsjerer ikke til storbyene. De som drar dit, det er også mange millioner, klarer også å skaffe seg ny jobb. Så lenge det varer.
   De unge bondearbeiderne reiser seg og går ut av kafeen. De arbeider hardt og lenge hver dag. Arbeidsdagen deres er trolig 11- 12 timer. Det finnes allerede nær tre millioner av dem her i Beijing, og det er en tredjedel av byens innbyggertall.
   Statistikken viser at 150 millioner bønder fortsatt er overflødige på den kinesiske landsbygda. Mange av dem er allerede på vandring, på søken etter en jobb og et nytt liv. Myndighetene regner med at tallet på disse til enhver tid ligger på mellom 80 og 100 millioner. Hvor skal de slå seg ned?
   Storbyene har nådd et slags metningspunkt. Det finnes ikke engang boliger nok til dem som allerede er her. Det betyr at myndighetene fortsatt må stole på at det er bøndene selv som skaper de aller fleste nye arbeidsplassene. Men industrialiseringen av landsbygda har skapt noe annet også, og det er forsøpling og forurensning. Småbedriftene på landsbygda forurenser både vann, jord og luft, og særlig er elvene utsatt.
   Myndighetene har allerede stengt tusenvis av slike fabrikker og burde ha stengt mange, mange flere - hvis hensynet til miljøet var viktigst. Men slik har foreløpig ikke de kinesiske myndighetene råd til å tenke, verken økonomisk eller politisk.
   Hva om de overflødige kineserne ikke lenger klarer å skape nye jobber, og de i stedet krever at myndighetene skal gjøre det for dem? 100 millioner kinesere i kø utenfor arbeidskontoret?
   Med slike bilder i hodet virker problemet med å spise mat med pinner ganske ubetydelig. Og jeg forstår inderlig godt at kinesiske myndigheter i dag beskriver sysselsettingen i landet i framtida som «en kilde til mulig politisk uro»...

© Dagbladet