Det politiske landskapet i Storbritannia ble forvandlet på valgdagen den 1. mai. De konservative ble knust, Labour vant sin største seier etter krigen.

Politisk jordskjelv
LONDON (Dagbladet): Den yngste statsminister etter krigen, Tony Blair, klarte ikke bare å vinne valget. Han knuste motstanderen, det konservative partiet ble utradert i Skottland og Wales, og Labour fikk sitt største flertall i noe valg. Britene har skapt et nytt politisk landskap.

Av JAN TYSTAD
Forfatteren Fay Weldon skrev i The Guardian i går at briter under 35 år føler at alle deres problemer nå vil bli løst. De vil få bedre utdanning, sykdommene blir kurert og det vil bli slutt på deres frustrasjoner. «Klyp meg, klyp meg. Jeg kan ikke forstå at de er borte,» sa en mann utenfor Downing Street til The Independent. «Selv om jeg lever til jeg blir 100 år, kommer jeg aldri til å oppleve en dag som denne,» sa 77 år gamle Mary Thorowgood, som hadde kjøpt en rose til Tony Blair.
   Det som skjedde den 1. mai, var at 18 års konservativt styre, bygd på thatcherismen, tok slutt. De konservative fikk styre i 18 år, og de fikk lov til å rive ned velferdsstaten. Fagbevegelsen ble fratatt rettigheter, fellesgoder som elektrisitet, gass og vann ble solgt til private for en altfor lav pris. Resultatet har vært dårligere service, mer arbeidsløshet og mindre vedlikehold. De klarte også å rive ned det nasjonale helsestellet ved å innføre konkurranse om de syke.
  Tony Blair kommer ikke til å nasjonalisere fellesgodene på nytt, det vil koste for mye. I stedet skattlegges de som tjente grovt på salgene. Blair har skjønt at britene ikke vil tilbake til den tida da fagforeningene kunne styre landet ved sine omfattende streikeaksjoner. Han beholder deler av det de konservative gjorde, som for eksempel fagforeningslovene.
  Tony Blair har lovet å endre skolesystemet, han vil at alle elever skal ha datamaskin og at klassestørrelsen skal reduseres. Han vil satse penger på det statlige skolesystemet, som de konservative har latt forfalle.
  Blair vil også gjenreise helsestellet og bli kvitt byråkratene. De konservative gjennomførte en delvis privatisering ved å la leger og sykehus konkurrere om pasientene, noe som førte til byråkratisering. Jo flere byråkrater som kom inn på sykehusene, jo færre leger og sykepleiere hadde man råd til. Resultatet ble at pasientene fikk lide. Nå skal pasientpleien settes i høysetet, har Labour lovet.
  Det blir spennende å se om Tony Blair klarer å gjennomføre sine løfter i Storbritannia, og om han kan føre en utenrikspolitikk som er i britenes interesse. Forholdet til EU blir et av de viktigste områdene. Han møter EU-lederne i Amsterdam allerede i midten av juni. Da skal Maastrichtavtalen revideres, og når det gjelder forholdet til EU, så lovet både John Major og Tony Blair at de skulle sikre vetoretten og dessuten la folket avgjøre i en folkeavstemning om britene skal gi opp pundet. Det er et klart flertall mot en felles myntenhet og en sentralbank for hele EU.
  Ikke bare Labour, men også liberaldemokratene gjorde det godt i valget. Liberaldemokratene får 46 underhusrepresentanter, og kan dermed øve større innflytelse. Det de hadde håpet på, var å komme i vippesituasjon, slik at de kunne gå i koalisjon med Labour og dermed få til forholdstallsvalg. Nå kommer ikke det til å skje. Labour trenger ingen alliansepartner.
  I det konservative partiet er maktkampen i gang. John Major har sagt fra seg lederstillingen, og konservative politikere står i kø for å overta. Eks-finansminister Kenneth Clarke var den første som erklærte at han er kandidat. De andre venter med å melde seg: De ønsker å se hvem som stiller, men Major-utfordreren fra i fjor, John Redwood, kommer nok på banen.
De mest dristige ønsker at den 36 år gamle William Hague, som har vært statsråd for Wales, skal bli ny partileder. Dermed får man en ung mann, som kan konkurrere mot landets yngste statsminister i vårt århundre, Tony Blair.
  Kampen om makten i det konservative partiet kan bli bitter. Det så man da partiet fjernet Margaret Thatcher. Nå har imidlertid John Major kommet partihierarkiet i forkjøpet; han går av frivillig og blir derfor ikke sparket.

© Dagbladet