Anelsesløse Aftenposten
Av HANS ROSSINÉ
  En eiendomsutvikler og en investorgruppe rundt ham lanserte nylig planer om en privatfinansiert opera i Oslo, og ideen ble umiddelbart applaudert av en lederskribent i Aftenposten som et feiende flott eksempel på «nytenking» i operasaken.
Det er grunn til å spørre seg selv om hvor anelsesløs og historieløs man skal tillate en pressekollega å være. Lederskribenten i Aftenposten kan umulig lese sin egen avis spesielt godt, enn si ha særlig god hukommelse hva angår de store fadeser i denne byen.
   Poenget her er ikke å mistenke den private investorgruppen for å ville bygge opera for å få kloa i Bjørvika som et potensielt gullkantet entreprenørparadis ä la Aker brygge med luksusleiligheter og fjordutsikt, men å minne Aftenpostens lederskribent om sist gang private gikk inn for å være med på å reise et stort kulturbygg i Oslo. Bygget het Byhallen, eller Oslo Spektrum, og detaljene i saken kan lederskribenten få hvis han gidder å sjekke med Aftenpostens eget tekstarkiv.
  I korte trekk gikk saken ut på at Oslo kommune på slutten av 80-tallet skulle være smarte og gå sammen med private om å bygge den såkalte Byhallen. Enden på visa ble et økonomisk skandaleprosjekt uten sidestykke, hvor Oslo kommune, altså skattebetalerne, satt igjen med garantiansvaret og en regning på rundt 700 millioner kroner. Har man noen som helst garanti for at ikke et privatfinansiert operabygg vil havne i samme gjørma?
  Dessuten: hvem skal bestemme ytre og indre design på et privat operabygg? De private entreprenørene? Nei, selvsagt skal det være arkitektene og våre fremste eksperter på scenekunstteknikk, akustikk o.l. som skal ha det avgjørende ordet her innenfor de finansielle rammene som staten trekker opp. Den beste garanti for det har man med staten som byggherre og investor. Aftenpostens aftennummer, for eksempel, har selv flere ganger beskrevet hvem som trekker det lengste strået i konflikten mellom arkitektens estetiske krav og byggherrenes økonomiske kalkyler, jamfør arkitekt Kari Brodtkorb og Storebrand-bygget ved Aker brygge.
  La gjerne driftige private investorer bygge så å si nesten hva det skal være. Men store nasjonale monumentalbygg som skal representere sin tids arkitektoniske uttrykk og som skal være skreddersydd en kunstforms og et publikums behov, skal og må staten og det offentlige selv ta seg av. Staten som leaser av et bygg tilpasset en offentlig finansiert operakunsts formål? Det er så dumt at selv en lederskribent i Aftenposten burde ha skjønt det.

© Dagbladet