[Meny]
DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

I den sorte gryte
Av HANS ROSSINÉ
  «Jeg vil ha nyskapning, unge krefter og vitalitet inn i teatret. Jeg vil sette skuespilleren i fokus,» sier den nytilsatte sjefen ved Den Nationale Scene, svenske Lars Arrhed (30). Og dermed skjønner man hvorfor de ansatte ved teatret fikk utmanøvrert styreleder Oddmund Søilen og hans nestleder. Etter ti år med Remlov, eksperimenter og halvferdige teatertekster, kommer endelig en teatersjef som løfter skuespilleren fram på gullstol som teatrets sanneste kunstner. Og som attpåtil vil at skuespillerne skal fornye klassikernes tekster.
   Er det rart de jubler? Men hvor lenge holder Lars Arrhed? Tre år - når intrigene og misnøyen over at den og den likevel ikke fikk hovedrollen begynner å ta av for fullt? To år, inntil silregnet og bergenstristessen og hansaborgerskapets tidtrøytende renkespill har farget sinnet grått og gjort virkeligheten mer virkelig enn godt er? Eller kommer han til å gå av etter bare ett år, når eksperimenter og kreative prøvetider har skapt hysterisk morskap og vidunderlig selvinnsikt på scenen, men kanskje resultert i mausoleumsstille uforståenhet og tomme benkerader i salen.
  OK, OK - man skal ikke være for negativ, og selvsagt fortjener Arrhed mer enn én sjanse. Han er ung, han er utdannet skuespiller og har virket i fire år som regissør ved det framgangsrike Ensembleteatret i Malmö. Han har kanskje akkurat den nye energien og de nye ideene Den Nationale Scene og norsk teater trenger.
  Men selv om det er lett å forstå Den Nationale Scenes entusiasme for en ung sjef med visjoner og vyer, spesielt etter at nå avdøde teatersjef Ketil Egge la grunnlaget for en ny positiv kurs, er det viktig å ha beina på jorda. Det å drive Den Nationale Scene, vårt tredje nasjonale teaterhus, vil definitivt ikke bli noen lett oppgave.
  Arrhed står for eksempel helt uten ledererfaring fra et nasjonalt institusjonsteater med hva det krever av både lederkompetanse og balanse mellom børs og katedral. Han er så å si ukjent med de uformelle maktstrukturer og kanaler som ikke bare utgjør en sentral del av norsk kulturliv, men som også på flere felter får hjulene til å gå rundt. Dette er en type kunnskap flere festspilldirektører nok skulle ønske de hadde hatt på et tidligere stadium. Og Arrhed vil få møte en by som kan være ubarmhjertig dersom man skulle være så uheldig å komme på kant med den.
  Styreflertallet og de ansatte ved Den Nationale Scene har derfor lagt lista høyt. Bare de nærmeste tre åra vil vise om den ble lagt for høyt.

[ :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet