Etter gjentatte forsøk har statsministeren fått Naturkraft til å utsette byggingen av gasskraftverket på Kollsnes. Arbeiderpartiets valgkamp er reddet fra det totale havari.

Jaglands retrett
Det hefter alltid noe patetisk ved en feltherre som slår full retrett før det avgjørende slaget, særlig når det skjer under et røykteppe av merkelige begrunnelser, og enda mer når begrunnelsene for retrett tidligere er blitt avvist. Men retretten er klokere enn den er komisk.

Av PER VASSBOTN
  Thorbjørn Jagland står nå der som en ridder av den bedrøvelige skikkelse, en politikkens Don Quijote som skyndsomt har måttet trekke seg tilbake, for det har omsider gått opp for ham at han umulig kan vinne det slaget han var på vei mot. Det var noe mange av tilskuerne til den tragikomiske gasskraftsaken hadde sett lenge, men altså ikke ridderen selv før akkurat nå i det siste.
  Hva kan ha fått Jaglands øyne opp for at det gikk mot et nytt Alta-slag ved Øygarden midt under valgkampen? Trusselen om teltleirer og tusener av sivilt ulydige hadde alle hørt før. «Klimakameratene», den ungdommelige alliansen av gasskraftmotstandere, har ikke et sekund lagt skjul på hva de aktet å gjøre hvis konsesjon ble gitt, anken avvist og bygging igangsatt. Hadde aksjonsmotstanderne blitt stående noenlunde alene, hadde det ikke vært så farlig, for det er mange flere enn krigsveteranene 8. mai som ville ha reagert mot lenkegjenger og annen selvtekt mot lovlig fattede vedtak i regjering og Storting.
  Det som skremte valgstrategen Jagland aller mest, var kirkens mobilisering. Den ville i en tilspisset situasjon, med politiet i ferd med å klippe lenker og bære bort demonstranter, fått en massemedial og politisk effekt ti ganger mer ødeleggende for regjeringen og Arbeiderpartiet enn kirkens engasjement for kirkeasylantene noen gang fikk. Det ble ett slag for mye å skulle utkjempe ved siden av den kommende valgkampen. Den skal etter planen befeste og utvide Jagland-regjeringens maktgrunnlag hos velgerne. Den må framfor alt handle om andre temaer enn en klimapolitikk som folkeflertallet nå ser ut for å vende seg imot. En gang for nokså lenge siden sa Jagland at gasskraftverkene skulle bli en glimrende sak for Arbeiderpartiet under valgkampen. Nå sier han ikke det lenger, nå sier han at de skal bli gode å ha under tautrekkingen om den nye klimakonvensjonen i Kyoto i desember. Men når den er over, sier han ikke det heller, for internasjonalt er de mer en belastning enn et forhandlingskort.
Letingen etter begrunnelser for tilbaketoget ble nokså smertelig og famlende, ja, selv kroppsspråket røpet ham, i onsdagens TV-debatt. Han hadde nettopp fått vite om en ny klimakonvensjon som i den grad kom til å øke Norges NOx-forpliktelser at det visstnok forandret alt. Framfor alt måtte saken belyses skikkelig, med den tid det måtte ta, og det hadde ingen verdens ting med den kommende valgkampen å gjøre. Nå, som i januar, da han første gang prøvde å få til en snuoperasjon, ga han utbyggeren all mulig rett til å gå i gang i sommer, men sa som sin mening at det beste nok ville være å vente. Av dette famlende tilbaketog var verken Naturkrafts direktør Auke Lont eller klimakameratene synderlig imponert. Det måtte kraftigere lut til.
  Da kom Sancho Pancha, i Frederic Hauges skikkelse, den bedrøvelige ridder Don Jagland til unnsetning, med Bellonas reinjiseringsplan som den store redningen. Denne planen var framme også da Stortinget ga grønt lys for bygging av to gasskraftverk. Det var forskere ved NTH-miljøet i Trondheim som først brakte den ti år gamle ideen fram i lyset, men det er Hauge som i månedene etterpå har solgt den inn i de politiske miljøene, som den effektive lobbyist han er. Selv Høyres gasskraftentusiaster har slukt den rått, og Per-Kristian Foss føler han kan støtte Jagland og be om en utsettelse. Nå er det snart bare de opprinnelige gasskraftmotstanderne som er skeptiske, også til utsettelsen, som det lureri den kan være.
  Naturkraft vil vente med byggestart på det første kraftverket, det på Kollsnes, for som direktør Auke Lont sier: - Jeg skjønner da så pass. I morgen kommer saken opp i Stortinget. Er det duket for en retrett der også?

© Dagbladet