Skjerp dere, supperåd!
Av MARKUS MARKUSSON
Formannen i det nye Allmennkringkastingsrådet, Jostein Gripsrud, etterlyser den debatten NRK tier om. I en kronikk i Dagbladet 10.5. kommenterer han også enkelte synspunkter i min «Monitor»-artikkel 5.5. Han noterer at jeg respekterer rådets arbeid, men er imot dets eksistens. Gripsrud poengterer det vi alle vet, at myndighetene har to begrunnelser for denne overvåkingen. Den ene er legal, fordi staten fordeler et begrenset gode og vil ha god oppførsel igjen for det. Den andre er legitim, og diktert ut fra kulturpolitiske hensyn. Den som går med på dette, går også med på at det opprettes et allmennkringkastingsråd til å drive kontrollen.
   På disse premissene utfører rådet et respektabelt arbeid. Jeg er av prinsipielle grunner imot denne politikken og denne praksisen, men kan likevel vurdere rådets arbeid. Imidlertid mener jeg altså at Einar Førde og Arne A. Jensen bør stå like fritt som Einar Hanseid og Harald Stanghelle i sitt redaksjonelle og publisistiske arbeid. Etter min mening holder det ikke å begrunne overstyringen med ressursknapphet. Hvis vi hadde hatt knapphet på avispapir og staten innførte rasjonering - skulle da avisene rette seg etter Turid Birkelands direktiver for publikasjonenes innhold for å få sin papirrasjon?
  Gripsrud synes å tro at redaktørene i NRK bevisst har unnlatt å bringe stoff om Allmennkringkastingsrådets første rapport, og han etterlyser min vurdering av denne «boikotten». Jeg har vondt for å tro at NRKs redaktører bevisst boikotter en slik diskusjon, men kringkastings- og programrådenes arbeid blir omtrent ikke dekket i noen medier, bortsett fra i Aftenposten og Dagbladet.
  Det hadde derfor vært interessant og viktig om også NRK - og andre medier - hadde interessert seg for saken. Ved å diskutere rådenes arbeid, kunne vi også komme over i en diskusjon om deres berettigelse.
  Kjernespørsmålet er stadig: Hvem skal styre mediene? Det frie ord opererer i et fritt samfunn og må være vernet mot myndighetenes innblanding. I et fritt land er det det medieviterne kaller «den offentlige samtale i det offentlige rom om medienes samfunnsoppdrag» som skal styre mediene.
  Men de forskjellige kringkastings- og programrådene kan etter min mening ha en legal og legitim oppgave, nemlig å inspirere og styre den offentlige mediedebatten. Det krever riktignok at rådene skjerper seg betraktelig og gjør sitt arbeid med atskillig større innsats og entusiasme enn enkelte av dets medlemmer nå gjør.

© Dagbladet