I Amerika har abortmotstanderne erobret ordene og perspektivet i debatten. Snart kan de trolig feire sin første store seier på mange år.

Revansje-krig
NEW YORK (Dagbladet) Den foreløpig siste generasjon av feministiske «urmødre» har passert eller passerer nå 50. Ved dette åremålet er de her i USA kanskje i ferd med å bli fravristet sin viktigste seier, kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp og sin egen reproduksjon.

Av HALVOR ELVIK
Det var dette rettighetsperspektivet som dominerte i abortkampen på 1970-tallet der Gro Harlem Brundtland var blant de fremste på barrikadene i Norge. Hun og medsøstrene erobret begrepene og perspektivene i debatten og kjempet gjennom et flertall for at deres synsvinkel var den riktige, også for lovgivningen i Stortinget. Mye av argumentasjonen var gjennomprøvet og lutret her i USA før den ble overført og videre bearbeidet i en norsk sammenheng.
   I Amerika kom gjennombruddet ved kjennelsen i Høyesterett som går under nevningen «Roe versus Wade». Den kjennelsen slår fast at lovgivning som generelt avskjærer kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp, er i strid med Grunnloven. Helt fra første dag etter at kjennelsen ble avsagt, er den blitt angrepet av abortmotstandere. Men USAs Høyesterett tar ikke opp igjen kjennelser for å endre på dem, selv om rettens politiske innretning forskyver seg. Derimot tar retten stilling til nye, konkrete saker, og nye kjennelser kan gradvis endre eller sette til side den opprinnelige. Abortmotstandernes langsiktige mål er å oppnå dette. Det er hold i påstanden om at de amerikanske kvinnene kan tape de rettighetene som er nedfelt i «Roe vs. Wade».
   Akkurat nå står striden om et spesielt inngrep som brukes ved seinaborter. Motstanderne framstiller inngrepet så brutalt og blodig som mulig. De har sterke virkemidler til rådighet, for uansett framstillingsform er de medisinske realiteter rundt seinaborter tragiske både for mor og barn.Abortmotstanderne har erfart at kravet om forbud mot dette inngrepet mobiliserer bred støtte. Det virker frastøtende å bli tvunget til å forsvare at fosterets hjernemasse suges ut slik at hodeskallen kollapser og kan gli lett gjennom fødselskanalen. Beskrivelsene har fått tilhengere av kvinnens rettigheter til å skifte side og stemme for forbud mot dette inngrepet. Abortmotstanderne blir stadig sikrere på at de har funnet formelen for hvordan «Roe vs. Wade» kan overvinnes, nemlig inngrep for inngrep.
   Denne nye interessen for abortmotstanden har de siste årene skaffet både medlemmer og midler til motstandernes rekker. Foran presidentvalgkampen i fjor vedtok Kongressen et lovforbud mot inngrepet. President Bill Clinton stanset loven med sitt veto, og vant kvinnestemmer på det. Hans solide valgseier mot Bob Dole ble i sin helhet sikret av Clintons flertall blant kvinnene. Abortsaken alene forklarer ikke dette resultatet, men den ble et symbol og spilte en viktig rolle. Mange kvinner fryktet nok at et tilbakeslag på denne fronten vil åpne for tilbakeslag på andre fronter i kvinnekampen. De radikale vindene som for tida blåser gjennom Amerika, kommer ikke fra venstre.
   I fjor var det ikke nok stemmer i Representantenes hus og i Senatet til å sette Clintons veto til side. Men for et par måneder siden rykket en kjent lege ut og erklærte at han i fjor løy da han forsikret at det spesielle inngrepet bare sjelden blir benyttet i USA. Dermed skiftet mange medlemmer i Kongressen side, og Representantenes hus vedtok en ny versjon av lovforbudet med et vetosikkert flertall. Nå ligger saken i Senatet, men fremdeles mangler abortmotstanderne fem eller seks stemmer på et vetosikkert vedtak der.
  Mange delstater har gått sin egen vei uten å vente på Kongressen. 11 delstater har vedtatt forbud, og 19 andre er i ferd med å gjøre det. Feministene og deres støttespillere må trolig se i øynene at dette abortinngrepet blir forbudt ved lov, enten gjennom et vetosikkert og landsomfattende vedtak i Kongressen, eller ved egne vedtak i flertallet av delstatene. Abortmotstanderne vil feire begge deler som en stor seier, men bare som seieren i det første slag i revansje-krigen.

© Dagbladet