Nytt navn og nytt regime til tross: Det meste blir slik det alltid har vært for innbyggerne i Den demokratiske republikken Kongo.

Demokraten Kabila?
Selveste Nelson Mandela framsto i pinsen som garantist for Laurent Kabilas demokratiske sinnelag og roste den disiplinerte oppførselen til soldatene i opprørsalliansen. Vi som fulgte begivenhetene på fjernsyn, kommer til å huske andre ting bedre og atskillig lenger: Det var nesten utålelig å bevitne Mobutu-tilhengeren som ble steinet til døde mens soldater fra opprørsalliansen forholdt seg passive. Uttrykket i det forpinte og allerede dødsmerkede ansiktet hans kommer til å forfølge meg lenge.

Av ARVID BRYNE
  Nå er det ikke ukjent fra historien at tyranners medhjelpere får en ublid behandling i oppgjørets time. Folk i det landet som inntil sist helg het Zaore hadde større grunn enn mange andre til å reagere da diktatoren Mobutu ble drevet i landflyktighet, og hans lakeier ble overlatt til gatas parlament. I økende grad ble de utnyttet og utarmet, fratatt grunnleggende menneskerettigheter og menneskeverd. Samtidig har Mobutu i de drøye 30 årene han har sittet med makten benyttet enhver anledning til å berike seg. I dag blir hans formue i sveitsiske banker anslått til 30 milliarder kroner. I tillegg kommer det han eier og disponerer i andre land, først og fremst Frankrike.
   Nå spørs det hvor stor nytte han får av sine innskudd i Sveits. Landets myndigheter har allerede vedtatt å fryse hans tilgodehavende i landet i minst ett år. Men samtidig opplyser de at de hittil ikke har funnet noen konto tilhørende noen Mobutu. Og bankierenes håndtering av tilgodehavender til andre styrtede diktatorer viser at de gjerne gir seg selv svært så god tid: Fortsatt pågår forhandlinger mellom Filippinene om råderetten til de 3,5 milliarder kroner som står på avdøde Ferdinand Marcos konti - ti år etter at han ble drevet i landflyktighet.
  Den selvutnevnte nye president Laurent Kabila har også vist gode evner til å skaffe seg midler til eget bruk. Som leder for det marxistiske Folkets revolusjonære parti etablerte han seg på midten av sekstitallet i en enklave helt øst i Kivu-provinsen. Her fikk han hånd om gullutvinning og det meste av fortjenesten. Ifølge Washington Post har han store eiendommer både i Dar es Salaam og i Uganda.
  Mens han i dag blir hyllet som demokrat og frigjører i Kinshasa, husker Bembe-folket i Kivu-provinsen ham som en blodig diktator. Washington Post-medarbeideren som har besøkt området, fikk fra flere hold fortalt at Kabila lot sine fiender og rivaler brenne på bålet. Men ingen av kildene torde, av forståelige grunner, framstå med navn.
  Kritikken fra organisasjonen Leger uten grenser om at Kabila var ansvarlig for utryddelse av titusener av rwandiske flyktninger, bidrar heller ikke til å styrke hans rykte som demokrat og ansvarlig nasjonbygger. I en rapport fra forrige uke hevder organisasjonen at Kabila og hans soldater fulgte en nøye planlagt utryddelsesstrategi. 190000 hutuflyktninger er savnet. Mange er drept, mange sultet i hjel fordi opprørerne systematisk angrep tog og lastebiler med forsyninger til flyktningene.
  I seierens time snakker man ikke om disse flyktningene, verken i Kinshasa, Washington eller Johannesburg. Sør-Afrika og USA har spilt hovedrollen i det diplomatiske, og for en stor grad også militære, spillet de siste uker og måneder. Mens Sør-Afrika nå framstår som den regionale stormakten, har USA styrket sin rolle i betydelig grad. Dette skjer først og fremst på Frankrikes bekostning. Mobutus fall og Kabilas overtakelse markerer slutten på Frankrikes rolle som stormakt i Sentral-Afrika. Også for nabolandene vil forandringene bli betydelige. Mobutus fall betyr slutten på UNITA som militær faktor i Angola. Regjeringen i Rwanda har også fått fjernet den største trusselen i og med at hutu-styrken i Zaore/Kongo nå er eliminert. Uganda satset riktig og kan nå vente gjenytelser fra Kabila.
  Så gjenstår det å se hva som skjer når hverdagen avløser seiersrusen, og kongoleserne skal gjenreise landet sitt fra ruinene.

© Dagbladet