Store norske hodepine
Av ANDREAS WIESE
  Denne uka relanserer Kunnskapsforlaget sitt Store norske leksikon i ny og IT-tilpasset form. I tillegg til de seksten skinninnbundne bindene kjøperne av tredjeutgaven skal motta i posten, blir de nå også lovet en CD-ROM med multimedia og søkeregister så snart leksikonet er ferdig. Det vil si i 1999. I tillegg skal de også få lov å abonnere på tilgang til en oppdatert Internett-utgave av Store norske fra år 2000, og det til en pris som kommer til å ligge under 1200 kroner i året, kanskje under 600.
   Det tilbudet er det tre ting å si om. Det er for lite, for seint, og for dyrt. Når år 2000 virkelig kommer, er Kunnskapsforlaget nødt til å ha pønsket ut nye, billigere og mer spennende måter å selge sin database på.
  Problemet er ikke unikt for Norge. I USA sliter «alle leksikas mor», mammuten Encyclopedia Britannica, tungt. De prøver å selge seg parallelt som hyllepryd i klassisk bindsterk form, som CD-ROM, og som oppdatert Internett-base. Ingen av delene går godt.
Kunnskapsforlagets norske vri er at delene ikke skal selges separat. Ønsker man CD-ROM eller nett-tilgang må man først kjøpe bokverket, sier forlaget, og prøver å få det til å høres ut som en fordel for leksikonkunden. Det er ikke lett.
  Mens Kunnskapsforlaget solgte nærmere 230000 sett av sine to første utgaver, har de hittil bare solgt rundt 12000 av den nye tredjeutgaven. Fortsetter det slik vil det aldri komme noen fjerdeutgave.
  Grunnen forsvant under leksikonselgerne med framveksten av CD-ROM. Den har fortsatt å renne vekk med framveksten av Internett. Den nye teknologien fratar folk lysten til å investere i de bindsterke verk som er utdatert fra den dagen de står komplett i hylla, uten at de samme kundene hittil har vært villige til å betale godt nok for den samme tjenesten i noen annen, mer moderne form.
  Årsaken ligger i at store leksikon har vært så mye mer enn et oppslagsverk. Det har vært et møbel. Først med tolv til seksten gullsnittede kalveskinnsrygger i reolen var et moderne, dannet hjem ferdig møblert. Den møbelfunksjonen kan CD-skiver og internettbaser aldri erstatte. Dermed er betalingsviljen nå så mye, mye lavere. Og derfor sliter leksikonutgiverne så tungt.
  For norsk kultur er problemet selvsagt langt mer alvorlig enn om stresslessen til Ekornes går av mote. For finner ikke Kunnskapsforlaget nye betalingsvillige markeder, er det en risiko for at vi neste gang vi vil slå opp på Norge, må lete under «Norway», i et billigprodukt fra Microsoft.

© Dagbladet