Uten kvinnene stopper Omsorgs-Norge. Derfor vil Jens Stoltenberg handle billige damer i utlandet, viser en reportasjeserie i Dagbladet denne uka.

Stopp den mannen!
Endelig ser alle det. Selv finansministeren ser at samtidas største reformer foregår innen offentlig omsorg. Nå er det kvinnene i trøste- og bære-bransjen Jens prøver å godblunke til. Spar deg, Jens. Finn fram kuleramma.

Av SISSEL BENNECHE OSVOLD

Nei, Jens... Foto: WILLIAM MIKKELSEN

Omsorg og utdanning. De største reformene avslører en oppsiktsvekkende mangel på arbeidskraft i de kvinnedominerte yrkene. 50 000 nye stillinger skal framover besettes på billigste måte, med utenlandsk og egen arbeidskraft. Ikke rart herrene Jagland og Stoltenberg smiler anstrengt sjarmerende til landets kvinner i et mindre sjarmerende, men desto mer klosset forsøk på å love bedre forhold for den yrkesaktive familiemoren, hvis hun altså kunne tenke seg å jobbe såpass billig at hennes innsats ikke virker inflasjonsdrivende, da.
  Det kan selvfølgelig ikke den moderne kvinnen i framtidas omsorgs- og utdanningsland tenke seg. Men trolig har verken Thorbjørn eller Jens forstått dette ennå. De vet nok at mammaer alltid koster mindre enn pappaer på arbeidsmarkedet. Og at sånn har det alltid vært. Verre blir det når kvinner viser i praksis at de vet forskjell på privat og offentlig omsorg. At en offentlig omsorgsyter skiller seg fra den private mammaen ved å være en betalt, profesjonell yrkesutøver.
  Og selvfølgelig løfter nestformannen i Norsk Lærerlag, Gjertrud Eggen, labben og dasker Stoltenberg til side når han vil handle damer over svenskegrensa. Eggen har vært ute en vinternatt før, hun vet at nå er det hennes tur. Nå skal offentlige arbeidsgivere virkelig få betale for den mest etterspurte arbeidskraften i landet: Hjelpepleierne, førskolelærerne, hjemmehjelperne, lærerne, alle de uunnværlige, de på bakerste benk ved lønnsoppgjørene. Forutsatt at kvinnene i dag skjønner sitt nye verd og ikke lar seg smikre av to herrer med slipsnål og kjøpepomade i håret. Nå gjelder det å ikke hviske blygt sitt ja når byguttene byr opp til dans, jenter.
  Nå skal jenter heller kneise med nakken og vite hvilke krav de skal sette for å melde overgang fra deltid til fulltid. I dag jobber 70 prosent av medlemmene i Norsk Helse- og Sosialforbund deltid, svært mange jobber under halvtid, faktisk. Utvilsomt vil økt lønn øke fulltidsprosenten. Men i hovedsak er deltid svaret på en fysisk tung jobb med store slitasjeskader. Da hjelper ikke løfter om garantert barnehageplass og mer ansvar i jobben. Snarere vil spørsmålet om full kompensasjon for kortere arbeidsdag tvinge seg fram. Da snakker vi om enda mer fleksibel pensjonstid, om pensjonspoeng og tilleggspoeng. Og hvem vet: Kanskje etterspurte omsorgsarbeidere gjør som sine kvinnelige lederkolleger i det private næringsliv; de krever subsidiert vaskehjelp i hjemmet før de går ut og vasker og vedlikeholder andres hjem?
  Det er selvfølgelig eksotisk at Jens Stoltenberg vil basere milliardsatsingen på eldreomsorgen ved å kjøpe billige hjelpepleiere fra Sverige, så lenge over halve arbeidsstokken vår går hjemme fordi den ikke finner omsorgsmarkedet attraktivt nok. Som det er verd å merke seg at høyskolene som utdanner denne arbeidskraften, faktisk har fått 1500 studieplasser færre i år enn i fjor. Som igjen betyr et latterlig og privatfinansiert karakterjag for dem som har råd til å skaffe seg den kompetansen samfunnet trenger mest.
  Jeg foreslår likevel at vi koster på oss en tenkepause allerede nå, for å unngå det som kan bety en meningsløs kompetanseoppbygging på høyskolenivå, i den hensikt å kunne argumentere overbevisende for høyere lønn. Jeg frykter nemlig kommunens «geriatrikonsulent med spesialutdanning i husholdningsøkonomi», som en mer verdig høytlønnsmottaker enn en alminnelig hjemmehjelper som gjør samme jobben med færre fremmedord i tittelen. Eldreomsorgen skal ganske sikkert kreve mer av de gammeldagse husmorferdighetene enn vi liker å tro kan vinne fram i lønnskampen.
  Så nå gjelder det at kvinnene samler sine kort på minst to hender, så mange kort som de har. De skal måtte se at når de flyttet det gratis omsorgsarbeidet ut av privathjemmet og gjorde det til et offentlig ansvar, så er tida nå inne til å lære at nå er markedskreftene på kvinnenes side.

© Dagbladet