Kapitalen styrer TV
Av MARKUS MARKUSSON
Schibsted og A-pressen har flyttet rundt på aksjer og ansvar for å få skikk på det bekymringsfulle TVNorge, mens SBS fortsatt deltar i håpet om å redde sin kapital. Det er interessant for eiere og konkurrenter. For konsumentene betyr det lite.
   Medieminister Turid Birkeland kommer etter operasjonen med en spak forhåpning om at det kan finnes et eller annet politisk hinder for det som skjer: Konkurransetilsynet kan se på et eventuelt reklamemonopol, Stortinget skal snart drøfte eierkonsentrasjon i mediene, og det har tidligere stilt seg negativt til TV2s ønsker om avlastningskanal med lokal-tv-innslag. Vi får tro at TV2s advokater har undersøkt alt dette grundig før operasjonen. Hovedsaken er om det samlede tv-tilbudet blir så mye dårligere av dette. Blir det ikke det, er jo alt i orden, eller?
  Rent formelt er det vel slik at selskapet TV2 driver tv-stasjonen TV2 på konsesjon fra staten. Som privat aksjeselskap vil TV2 drive tv-stasjonen TVNorge, som ikke er pålagt betingelser om allmennkringkasterprofil. Altså kan TV2 tjene - eller tape - de pengene de vil på TVNorge, med den programprofilen de selv velger. I andre runde i rundkjøringen får TV2 også endelig tak i lokal-tv-nettet. Hvordan programprofilen blir, skal ingen være i tvil om, selv om den neppe kan bli dårligere enn den har vært. Noen public service-kanal blir TVNorge neppe.
  Den nye ordningen har også andre interessante perspektiver. Det kan skje en utvikling i lokal-tv etter all usikkerheten i flere år. Få har hittil ventet noen lukrativ reklameforretning på dette markedet foreløpig, men det ligger kanskje et stort latent marked her. Et annet punkt i avtalen er at TVNorges nyhetsavdeling ikke blir en del av TV2s ansvar. A-pressen tar over og vil kanske utvikle avdelingen til en egen forretning i samarbeid med lokal-tv-stasjonene.
  TVNorge kan kanskje utvikles til å bli en brukbar reklamebærer. Da kan kanalen kanskje utkonkurrere TV3, og dermed Schibsted, A-pressen og konsorter omtrent enerådende på dette markedet. Vi har en faktisk monopoldannelse som, foreløpig, slik det fortoner seg i øyeblikket, ligger innenfor norsk lov.
  Hva vi eventuelt kan gjøre med dette er å gi NRK videst mulig armslag til å hevde seg i konkurransen. Å kvele institusjonen med krav, pålegg og begrensninger i forretnings- og programdrift vil være kulturpolitisk galt og fatalt for det samlede radio- og fjernsynstilbudet i Norge.

© Dagbladet