Festspill-musikeren
Av STÅLE WIKSHÅLAND
Opplegget er som til en festforestilling, med Leif Ove Andsnes i alle roller.
Arenaen er perfekt, en samling av toppmusikere som medspillere, med nye grupperinger for hver kveld, fem konserter i løpet av tolv dager. Og alt i beste sendetid, målt mot norsk musikklivsstandard på årsbasis.
Bergensfestspillene utgjør de tolv mest publikumsfokuserte dagene i konsertsesongen. Med tiltak av denne typen på programmet kommer de nok til å forbli det. Ikke bare fordi Andsnes er en publikumsmagnet, men fordi nivået er så høyt og programmene så varierte at forventningskurven innstilles på stigende kurs alt fra første konsert.
  Den gikk av stabelen i Logen, Bergens nyoppussede kulturelle finstue, strategisk plassert mellom Hotel Norge og Den Nationale Scene.
Pianisten Joanna McGregor var medspiller. Eller motspiller, alt ettersom. Spesialisert i den nyere delen av repertoaret spiller hun raskere, mer hardtslående og friskere enn de fleste av sine kolleger.
Programmet var lagt opp deretter, fra Stravinskij til Jonathan Harvey og tilbake igjen, til Lutoslawski. Slik raste de to gjennom programmet. Andsnes hele tida på hogget, McGregor stadig med ambisjonen om å være et strå hvassere, i en vennskapelig kappestrid sprunget ut av musikalsk overskudd.
  To klaverkonserter av Haydn var neste post, sammen med Det Norske Kammerorkester i Grieghallen i går kveld.
Ikke fordi Andsnes' Haydn-oppfatning er så spesiell, det er ikke på den måten tolkningene hans skiller seg ut. Klarheten står hele tida i forgrunnen. Men Andsnes er i stand til å ta det hele litt lenger ut, i alle retninger. Mykheten i anslaget når Haydn kaller på det , kraften i høydepunktene, den finstilte briljansen når Haydn gjør sine utsøkte piruetter, alt sammen får en ekstra omdreining.
Resultatet er et bemerkelsesverdig grep om formen. Slik Andsnes spiller Haydn, alene og sammen med orkestret, står hver musikalske idé lysende klart fram.
  Schubert med lied-sangeren Matthias Görne og Lindsay-kvartetten står for døra, før Andsnes avrunder sammen med Heinrich Schiff på cello. Men vi behøver ikke å vente så lenge, for å konstatere at festspillsjef Bergljót Jónsdóttir med dette har gjort et av sine mange velvalgte grep med årets festspill, de 45. i rekken.

© Dagbladet