Alene og isolert sitter ekspresident Radovan Karadzic i sin villa i Pale utenfor Sarajevo. Han sitter mest inne, for utenfor lusker NATO-soldater rundt og vil arrestere ham. Og kanskje serbiske agenter som vil ta livet av ham.

Oppgjørets time
Det er oppgjørets time for ideen om Stor-Serbia. En slags regning skal betales for fiaskoen som kostet minst 200000 mennesker livet i Bosnia og Kroatia. Og rottene rømmer det synkende skip.

AV MORTEN STRAND
Ifølge serbisk presse vurderer Radovan Karadzic, den antatt verste av alle serbiske krigsforbrytere, å overgi seg til krigsforbryterdomstolen i Haag. Han skal ha så mye på Serbias president Slobodan Milosevic at han mener han selv vil bli mildere behandlet. Den respekterte avisa Nasja Borba siterer kilder nær Karadzic som sier at dokumentene er «anklagende, og går i detalj om hvem som ga hvilke ordrer, og hvem som foreslo løsninger». Milosevics navn forekommer ofte, sier den anonyme kilden.
   Karadzic er ettersøkt for forbrytelser mot menneskeheten. Sammen med sin tidligere hærsjef Radko Mladic er han mistenkt for å ha utarbeidet selve masterplanen for det serbiske folkemordet i Bosnia. Det er derfor ved første blikk svært overraskende at han skal vurdere å overgi seg. Ved andre blikk er det ikke nødvendigvis så overraskende. Karadzic lever praktisk talt i husarrest i sin villa i de bosniske serbernes hovedkvarter Pale. Det er store sjanser for at NATO-soldater vil arrestere ham før de fleste av dem forlater Bosnia om et års tid. Og det vil være gunstigere for Karadzic å overgi seg med alle sine dokumenter, enn å bli arrestert på en ydmykende måte. I pinsehelga hadde NATO-soldater alvorlige hensikter, men gikk ikke til aksjon fordi Karadzic holdt seg innendørs.
  Men NATO-soldater er ikke Karadzics eneste fiende. Slobodan Milosevics agenter kan være enda farligere. I april i år ble politisjef og viseinnenriksminister Radovan Stojcic skutt ned med automatpistol mens han spiste lunsj med sin sønn og livvakter på restaurant i Beograd. Stojcic var en av Milosevics mest betrodde menn, men var i det siste kommet i søkelyset som mannen som organiserte, trente og utrustet de halvmilitære serbiske styrkene som begynte krigen, først i Kroatia, så i Bosnia. «Arkan», den mest beryktede av disse bandittene, som drepte, plyndret, voldtok og fordrev kroater og muslimer, var en nær venn.
  I Beograd er den heteste teorien at Stojcic ble drept av Milosevics agenter fordi han satt på for mye informasjon om presidentens direkte innblanding i krigen. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg at Karadzic kan lide samme skjebne, nå som ryktene har begynt å gå om at han faktisk samarbeider med domstolen i Haag.
- Det vil være bedre for dem å drepe meg, enn at jeg havner i Haag. For i Haag ville de få mye støre problemer med meg, sa Karadzic til avisa Vecernie Novosti forrige helg. Og føyde til: - Jeg er ikke redd. Jeg tror på Gud.
  Det er åpenbart at Slobodan Milosevic bærer mye av ansvaret for de 200000 menneskene som er drept i det bosniske blodbadet. En ting er at Milosevic er hovedmannen bak det serbiske nasjonalistiske hysteriet som gjorde krigen psykologisk mulig. Men det er mer. For et drøyt år siden ble det kjent at CIA hadde tappet telefonsamtalene mellom den serbiske hærledelsen i Beograd, og general Mladics stab, som da var i ferd med å ta Screbrenica. FN frykter at så mange som 8000 muslimske menn kan ha blitt slaktet ned i dette krigens aller verste blodbad. CIAs materiale viser at blant annet ordren om når Mladic skulle angripe, kom fra generalstaben i Beograd, som hele tida selvsagt var i nær kontakt med president Milosevic.
  I desember 1995 skrev Slobodan Milosevic under fredsavtalen i Dayton på vegne av alle serbere. I et regelrett kupp fratok han Karadzic all makt i den serbiske delan av Bosnia. Milosevic kunne gi fredsavtalen den legitimitet avtalen trengte for at en våpenhvile skulle være effektiv. Så man trenger ikke lete etter et hevnmotiv fra Karadzics side for å fortelle hva han vet om Milosevics aktive deltakelse i den serbiske krigføringen i Bosnia. For hester bites ikke bare når krybben er tom. De bites også når de er fulle av faen.

© Dagbladet