Politiet etterlyser en syklist etter bombeangrepet i Drammen. I Danmark er eieren av en VW Polo arrestert. Likevel er det motorsyklister som angripes når det politiske Norge skal vinne valget.

Bør vi forby dress?
Terroraksjonene i Drammen og danske Liseleje er skremmende. De avslører en politisk prinsippløshet som truer hverdagen til svært mange av Norges innbyggere. Mens blodet fortsatt flyter, lanseres politiske løsninger på løpende bånd. Våre politikere er skruppelløse i sine forsøk på å slå politisk mynt på dramatiske hendelser.

Av ARNE O. HOLM
Det samme skjedde på Svalbard mens redningsmannskapet fortsatt kjempet med naturkreftene etter den dramatiske flyulykken. Ikke et eneste lik var identifisert før stortingsrepresentantene i tur og orden smelte av sin kritikk mot redningsarbeidet og Sysselmannen. I løpet av noen hektiske timer hadde representantene i egne øyne klart å skolere seg i arktisk redningsarbeid og var i stand til å fortelle hvordan redningsarbeidet på Operafjellet skulle utføres.
  Etter eksplosjonen i Drammen er det politiske flertall ikke bare i stand til øyeblikkelig å analysere situasjonen. I alle fall indirekte beskylder noen også sine motstandere for å være ansvarlig for ugjerningene fordi det i stortingsarkivet alltid vil finnes forslag som ikke er vedtatt.
  Situasjonen illustreres ved at det på mitt skrivebord i dag dukket opp to meldinger fra Fremskrittspartiet. I den ene skrivelsen, et reint valgkamputspill, forklares forskjellen på Fremskrittspartiet og de andre partiene på denne måten: Fremskrittspartiet er det eneste partiet som legger vekt på enkeltmenneskets frihet til å bestemme over sitt eget liv.
  I det andre utspillet, også det velgerbestemt, vil Carl I. Hagen ifølge NTB forby MC-klær. Så grundig hadde andre stortingsrepresentanter strødd om seg med forbud og kontroll at bare klærne gjensto for Carl I. Hagen. Selv om jeg hadde trodd det hjalp mot uetterrettelighet og prinsippløshet å forby dressen som uniform for mannlige politikere, ville jeg ikke gjort det. Jeg ser at en dress ofte gir kunstig status og at den kan erstatte kravet om kompetanse, men som sagt, jeg tror ikke et forbud løser problemet.Jeg vet derimot at motorsykkelklær i form av skinndresser hver dag redder livet til mange av de 99 prosent av motorsyklistene som betrakter oppgjøret mellom to bander med den største avsky.
  Jeg vet også, fordi jeg får mange telefoner fra fortvilte foreldre, at de motorsykkelklubbene som nå risikerer å bli forbudt fordi også statsministeren vil vinne valget, mange steder i Norge er av de mest verdifulle og samfunnsnyttige organisasjoner som finnes.Jeg vet også at hver gang det springer en bombe, så stiger raseriet og fortvilelsen hos norske motorsyklister. Disse problemene vil KrF løse ved å forby klubbnavn de ikke en gang klarer å uttale. Det kan ikke være fordi partiet tror de løser terror på denne måten. Det må være fordi de føler seg tvunget til å delta i den politiske stemmesankingen.
  Før helga ble alle problemer løst med henvisning til danske regler. Men det var før det smalt i Liseleje. I Canada, som antakelig har det strengeste lovverket av alle, er 57 mennesker drept i bandekrigen. Finnes det ingen grenser for politiske utspill mens havet er på sitt mest opprørte?
  Åpenbart ikke, og derfor bør det mer enn legges merke til at påtroppende politimester i Drammen advarer mot å forby MC-klubbene fordi «det bryter med helt sentrale og viktige prinsipper. I et demokrati er organisasjonsfriheten en av hjørnesteinene», sier Mikkelsen. Lederen for Lensmannsetatens Landsforening, Arne Johannessen, advarer mot et presserende politisk markeringsbehov. - Vi må vokte oss vel for å innføre regler som kan ramme lovlig og positiv MC-kultur, sier Johannessen.
  Det koster å forsvare demokratiske prinsipper mens det meste av det politiske Norge fisker i opprørt hav. Samtidig ligger det en anselig mengde empirisk kunnskap i det faktum at de land som strengest har forsøkt å spesialregulere voldshandlinger ikke bare er de største taperne i kampen mot kriminalitet, men at de også har mistet mye av sitt demokratiske fundament.
  Det er kanskje et paradoks at det er politiet og byråkratiet som i dag bremser den populistiske handlekraften.
Nå går det politiske flertall skoene av seg i jakten på motorsyklister. Så langt i etterforskningen har politiet bare identifisert en syklist og en eier av en VW-Polo som mulige involverte i terrorhandlingene. Motorsyklistene i Norge kjører fredelig rundt på våre veier og har ingen ting med bandekrigen å gjøre. Det er derimot ikke første gang at syklister er innblandet i drapshandlinger.

© Dagbladet