EUs store prosjekt med økonomisk union og felles valuta er kommet i store vansker på oppløpssida. Og det er forkjemperne for den historiske reformen som er verst rammet.

Snubler mot mål
Helmut Kohl har allerede reist seg en bauta i europeisk historie med samlingen av Tyskland. Nå står EUs økonomiske union for tur, og med Kohl som drivkraft også denne gangen. Men plutselig er det mer usikkerhet enn målrettet plan som preger ØMU-debatten. Mye står på spill de nærmeste dagene.

Av ARNE FINBORUD
Og aller mest for Helmut Kohl selv, som skulle fullføre sitt lange politiske liv med den økonomiske unionen og euro som felles EU-valuta. Nå vakler både Kohl og den tyske økonomien. Det er stor fare for at lokomotivet Tyskland ikke vil klare kravene for å bli medlem av valutaunionen. Det er krav som Kohl selv har satt opp på for at euroen skal bli like sterk som hans egen mark. En svekket euro vil ikke hans velgere ha.
  Tyskland sliter med å få underskuddet på statsbudsjettet under de magiske tre prosentene av brutto nasjonalprodukt. Årsaken er rett og slett at den tyske samlingen er blitt langt dyrere enn Kohl regnet med den gangen han lovte østtyskerne å veksle deres svake mark likt med den sterke vestmarken. Det var i strid med de fleste ekspertråd, men løftet var avgjørende for den tyske samlingen. De som ønsket at DDR skulle fortsette som egen stat også etter at kommunistregimet falt sammen, hadde ingenting å stille opp mot Kohls lokkemat. Nå kan hans samlingsverk spenne beina under hans EU-prosjekt.
  Kohl får ikke fart i økonomien. Ledigheten holder seg høy, i øst er den over 20 prosent. Tyskland har et velferdssystem som på mange områder overgår vårt eget. Når Kohl nå har strammet kraftig til på utgiftene, vekker det reaksjoner blant sosialdemokratene. I tillegg er han i koalisjon med Fridemokratene, som nekter å øke skatter og avgifter. Kohl sitter i en politisk klemme, og lyktes heller ikke med sitt kunstgrep om å skrive opp gullreservene. Da steilet den mektige sentralbanken i Frankfurt. For tida vet ingen hvordan Kohl skal få regnestykket til å gå opp. Han mangler rundt 200 milliarder kroner.
  Med det franske valget er Kohl blitt en mer ensom politisk figur i EU. Da den nye franske finansministeren mandag møtte opp og forlangte betenkningstid for å skrive under den såkalte stabilitetspakten, førte det til enda flere spekulasjoner om ØMUs framtid. For det skal ikke bare stilles strenge krav til landenes økonomi før euroen blir noe av. Det er strenge krav til budsjettdisiplin etterpå også. Nå vil Frankrike ta hensyn til sysselsettingen, og det vil kollidere med budsjettrammene. Vi kan bare minne om hvordan vi selv kjørte med enorme underskudd i mange år for å få bukt med ledigheten. Det er tyskerne som har ført an i kampen om stabilitetspakten også. Med den styrken sosialdemokratene nå har fått innen EU, kan Kohl bli tvunget til å lette på kravene.
  Nå kunne mange av problemene løses ved å endre kriteriene for ØMU-medlemskap. Da ville også de såkalte vinlandene i Sør-Europa slippe inn fra starten. Men det ville gå ut over verdien av euroen, og mye av poenget bak den storslåtte reformen ville være borte. For den økonomiske unionen dreier seg ikke bare om å fullføre et politisk byggverk i Europa. Euroen skal sette fart i EUs økonomi og rive de siste hindrene i det indre markedet. Det er enorme gevinster å hente bare i å unngå all pengevekslingen og valutaregningene. Men en svak euro kan bli en kasteball blant valutahaiene og skape mer uro enn stabilitet.
  Det siste håpet for ØMU kan være all politisk prestisje bak planen. Den prestisjen er ikke knyttet til Kohl alene, men også til de franske sosialdemokratene. Dessuten er det altfor lettvint å tro at alt bare vil fortsette som før hvis ØMU ryker. Nå har de fleste i lang tid innstilt seg på at planene blir realisert. Også spekulantene. Hvis planene blir skrinlagt, åpner det for ny usikkerhet og uro. Også det er en viktig del av de beslutninger som nå må tas.

© Dagbladet