En nøytral journalistikk?
Av LINN ULLMANN
Hvordan skal en journalist opptre når han eller hun rapporterer fra et krigsområde? Hva menes med ordene "objektivitet", "nøytralitet", "upartiskhet"? Og: Har en journalist lov til å ta stilling, til å mene noe selv, til å la sin moralske samvittighet prege arbeidet?
Disse spørsmålene ble diskutert da Den Norske Helsingforskomité denne uka organiserte et to dagers seminar for bosniske og norske journalister i Oslo. Seminaret dreide seg svært mye om vestlig unnfallenhet, likegyldighet og uvitenhet: Flere av seminarets deltakere påpekte at norske og vestlige medier stort sett har valgt å se konflikten i det tidligere Jugoslavia som en likestilt konflikt, der "partene" må dele skyld og ansvar for det som er skjedd. Man har snakket om krigen som om den var en naturkatastrofe, en brann, en sykdom, noe man ikke kan gjøre noe med, noe man i beste fall kan begrense, men aldri stanse. Og man har snakket om et "urgammelt etnisk hat" som ingen utenforstående kan begripe uansett.
Det var den britiske journalisten og balkaneksperten Noel Malcolm som først belyste denne typen vestlig retorikk. I boka "Bosnia: A short history" anklaget han mediene, politikerne og fredsmeklerne for å være "beleilig uvitende".
NTB-journalist Gunnar Nyquist, som har gjort seg bemerket for sin solide dekning av konflikten i det tidligere Jugoslavia, var på linje med Noel Malcolm i sitt innlegg på seminaret. Nyquist mente at det var en journalists plikt å være objektiv, i den forstand at han gjengir virkeligheten så riktig som mulig. Derimot bør man ikke forlange nøytralitet av en journalist. For: hvordan kan en journalist forholde seg nøytral dersom han er vitne til grove overgrep? Er det etisk forsvarlig å være nøytral i slike situasjoner? Gir nøytralitet et riktigere, mer objektivt bilde av virkeligheten?
Her vil journalister være uenige, og grensene er farlig uklare.
Nyquist påpekte at kravet om nøytralitet preger norske journalisters arbeid i radio, tv og aviser: "Vi snakker om Bosnia som Europas bakgård, men vi tar ikke stilling i vår egen bakgård engang. Er det etisk riktig å ikke ta stilling? Jeg synes ikke det, og ut fra en slik tankegang kan man si at mye av hva pressen gjør er uetisk."
For å illustrere poenget, siterte Gunnar Nyquist journalistnestoren Arne Skouen: "Det er ikke helt in lenger blant journalister å ha egne meninger. Myten om objektivitet har gjenoppstått, og mange finner det sikrest å ikke ha noen personlige overbevisninger - så risikerer man ikke å røpe seg."

© Dagbladet