En suppe av K-råd
Av MARKUS MARKUSSON
Opprettelsen av det nye Allmennkringkastingsrådet har vekket til live igjen debatten både om selve allmennkringkastervirksomheten og om hvorvidt myndighetene bør eller kan styre den. Det er også uklart hvordan forholdet mellom de forskjellige rådene skal være. Vi har fått en diskusjon både om substans og formaliteter.
  Dette eksponerte seg igjen på møtet i Programrådet for P4 denne uka. Der gikk programsjef Svein Torgersen skarpt ut mot Allmennkringkastingsrådets definisjon av det omstridte begrepet, og P4-rådet selv var i tvil om hvorvidt man kunne blande seg inn i Allmennkringkastingsrådets avgjørelser. For et par uker siden var NRKs råd oppe i samme dilemma.
  Det er som kjent slik at myndighetene har satt Kringkastingsrådet til å påse at NRK holder seg innenfor vedtatte programgrenser og at TV2s og P4s programråd gjør det samme. Så ble Allmennkringkastingsrådet satt til å passe på de tre gamle rådene. Det gjør det ved bokstavelig talt å telle sekunder for å vurdere om konsesjonenes allmennkringkasterbetingelser blir overholdt. Første rapport av dette slaget forelå i vinter. Den var ganske kritisk, for det viste seg at det nye rådet tok sin oppgave meget alvorlig.
  Eller var den kanskje ikke så kritisk? Programsjef Torgersen spurte hvor mye det nye rådet skal få lov å «pille på P4s programflate.» Det har, etter hans mening, utnevnt seg selv til et slags kulturpolitisk instrument som vil stramme inn allmennkringkasterbegrepet og tvinge P4 tilbake til noe som likner den gamle dampradioen. Det gjør ham betenkt at et råd bestående av professorer og amanuenser skal bestemme hva folket skal høre.
Men han fikk foreløpig ikke rådet med på dette. Anført av Hans Fredrik Dahl, som selv sitter som et anakronistisk medlem siden han nylig karakteriserte disse programrådene som anakronismer, var rådets mening snarere den at rapporten var overraskende positiv til P4s programpolitikk.
  Lenger kom man ikke, for ingen visste riktig om rådet skulle reagere på overrådets rapport, men P4s sjef Svein Larsen mente den riktige saksgang var at man eventuelt reagerte på Stortingets merknader når de en gang kommer. Og årsrapportene om kringkastingsvirksomheten pleier å komme et par år etter at alle har glemt alt sammen.
Det er blitt kritisert at jeg har brukt betegnelsen «supperåd» på disse rådene. Det skal jeg slutte med. Men kan jeg si at departementet har stelt i stand en suppe av råd?

© Dagbladet