Krigen på Øst-Timor har blusset opp igjen, noe fjorårets fredspristildeling trolig er en sterkt medvirkende årsak til. Dette kan få konsekvenser for Nobelkomiteens vilje til å belønne aktører i pågående konflikter.

Krig etter prisen
Fjorårets fredspris, til José Ramos-Horta og biskop Carlos Belo på Øst-Timor, bidro ikke bare til å rette søkelyset på Indonesias 22 år lange okkupasjon. Fredsprisen ga også motstandsbevegelsen nye krefter, og nå har krigen blusset opp igjen.

Av NILS-INGE KRUHAUG
Dette var en mulighet Nobelkomiteens fem fredsommelige medlemmer neppe hadde tenkt seg, da de en sommerdag i fjor benket seg rundt sitt blankpolerte ovale bord og tok sin modige beslutning. Muligheten for økt internasjonalt press på Indonesia, og i beste fall en forhandlingsløsning, hadde de nok et visst håp om, neppe muligheten for en opptrapping av krigshandlingene. I verste fall kan utviklingen skremme komiteen fra i framtida å belønne aktører som står midt oppe i kriger og konflikter.
Indonesisk militær-etterretning anslo i fjor at Fretilin-geriljaen besto av 80 dårlig bevæpnede soldater. De siste ukenes hendelser i den tidligere portugisiske kolonien har tvunget dem til å revidere anslaget. Det første forvarselet kom i begynnelsen av april. Da drepte geriljaen seks tjenestemenn fra den indonesiske okkupasjonsmakten i en landsby øst for Øst-Timors hovedstad Dili. Fem mennesker ble såret under et annet angrep, og dette skulle bli opptakten til motstandsbevegelsens største offensiv på årevis.
Mens de tidligere hadde nøyd seg med å gjennomføre mindre sabotasjeaksjoner og slenge ett og annet skudd etter forbipasserende militærkjøretøyer før de igjen søkte tilflukt oppe i fjellene, var Fretilin-geriljaen nærmest over natta blitt et betydelig irritasjonsmoment for de indonesiske sikkerhetsstyrkene. I forbindelse med det indonesiske valget i slutten av mai ble det satt fyr på valglokaler en rekke steder på Øst-Timor, og ni sivile som var anklaget for å samarbeide med okkupasjonsmakten ble drept. Det var også en rekke sammenstøt mellom motstandsfolk og sikkerhetsstyrker i forbindelse med valget. Flere militærbaser ble angrepet, det samme ble en politistasjon i hovedstaden Dili. Der ble flere politifolk stukket ned med kniv.I forrige uke lå Fretilin-soldater i bakhold og overfalt en indonesisk troppetransport. Da angrepet var over lå 17 indonesiske soldater døde igjen i veikanten. Sist helg ble Øst-Timors største markedsplass, Pasar Mercado Lamai i Dili, dynket med bensin og stukket i brann. De fleste selgerne på markedet var immigranter fra Indonesia, lokket til Øst-Timor som et ledd i Jakarta-regimets strategi. Politiet måtte skyte varselskudd for å spre demonstranter som kom til og forsøkte å hindre brannvesenet fra å slokke.Bølgen av angrep vekker raseri hos regimet, som trodde den væpnede motstanden på Øst-Timor var knust en gang for alle. Store militære forsterkninger er sendt, og utenlandske journalister og andre observatører er kastet ut mens «oppryddingen» pågår. De indonesiske soldatene er beryktet for sin brutalitet. Ifølge motstandskilder er så mange som 2000 mennesker de siste to ukene kastet i fengsel, mistenkt enten for å være med i motstandsbevegelsen eller for å sympatisere med den.Ingen vet med sikkerhet hvorfor den skadeskutte motstandsbevegelsen på nytt har våknet til live, men fredspristildelingen til biskop Belo og Ramos-Horta har utvilsomt vært en medvirkende faktor. Fredsprisen styrket både nasjonalfølelsen og troen på seier i kampen mot okkupasjonsmakten på Øst-Timor. Det har igjen bidratt til økt rekruttering, for både den væpnede og den politiske delen av motstandsbevegelsen. Fredsprisen bidro også til økt internasjonal oppmerksomhet og støtte, og noe av støtten kan ha kommet i form av våpen og annet militært utstyr.
Hva biskop Carlos Belo tenker i disse dager, er en annen sak. I sitt nobelforedrag i desember ba han innstendig om at våpnene på Øst-Timor måtte stilne. Det håpet nok også Nobelkomiteen.

© Dagbladet